Turåret 2018

Jeg satser på å gjøre 2018 til tidenes turår! En del turer er allerede planlagt så det lover godt. 

Januar/februar 2018  

I månedsskifte januar-februar drar jeg på den siste treningsturen min før langturen. Treningsturen er lagt til Hardangervidda, da det er så greit å komme seg dit med tog fra Bergen. Målet er å virkelig få rutinene på plass før vinterturen. Oppsett av nytt telt står særlig i fokus, og jeg håper på godt med vind for å få testet dette i litt tøffe forhold. I tillegg ser det ut til at Iselin blir med på turen, noe som blir megahyggelig!  

FullSizeRender.jpg

 Mars 2018  

I starten av Mars er det endelig dags for langturen min! En hel måned der det å være på tur er hverdagen. Fy søren, det blir fint!  

IMG_2666.JPG

 Mai 2018  

I starten av mai reiser jeg til Svalbard med kjæresten min for å besøke en Karoline, en venninne som skal studere der et semester. Toppturer i isbjørnland blir en stor opplevelse!  

bilde: Svalbardblues.com

bilde: Svalbardblues.com

Juli 2018 

I juli reiser jeg til Tanzania for å prøve meg på Kilimanjaro. Det blir godt å kjenne litt på høyden igjen.

bilde:  hat.net

bilde:  hat.net

I slutten av Juli går turen til Bø i Vesterålen med Kaja. Vi skal besøke Børre, en fantastisk fyr vi møtte på turen til Elbrus. Børre skal i forkant av dette besøke forsøke  (og jeg tipper han klarer det) å bestige Denali. Jeg gleder meg til å høre om turen hans mens vi utforsker fjella i Vesterålen under midnattssola. Særlig stas blir det med et planlagt forsøk på å klatre Stetind mens vi er der. 

Børre - en skikkelig fjellfant!  

Børre - en skikkelig fjellfant!  

August 2018  

 Årets foreløpig siste planlagte tur blir en hytte-til-hyttetur med venner. Vi har fortsatt ikk bestemt oss for området, men vi vurderer sterkt Rondane. Det blir nok en god avslutning på sommeren! 

IMG_4750.JPG

Turåret 2017

Turåret 2017 har vært lærerikt og variert. Men nå, når jeg ser tilbake på det er det kanskje noe fattigere enn jeg hadde trodd. Min oppfatning var at jeg hadde pakket med meg teltet og dratt ut i naturen så raskt jeg hadde muligheten, men det kan åpenbart ikke være tilfellet. Studier og helgejobbing har nok spist mer av turtiden enn jeg ante. Det går dog helt fint, da det blir lett å sette seg et nyttårsforsett for 2018; sove mer ute. For det er noe av det beste som er. 

Til poenget med dette inlegget - en årskavalkade av små og litt lengre overnattingsturerturer:

Februar 2017

Årets første tur fant sted i slutten av Februar på Hardangervidda. Vi hadde på forhånd sett at det var meldt ganske ruskete vær, så vi hadde hverken store planer eller forventninger om mye tid på ski. De første dagene ble det sånn. En KORT tur og en kort tur, henholdsvis 500 meter og 6 - 7 kilometer om jeg husker rett. Med Hallingskeid som en trygg base. 

Dårlig vær, men bra humør!

Dårlig vær, men bra humør!

Dagen vi bare gikk 500 meter, men hoppet mye

Dagen vi bare gikk 500 meter, men hoppet mye

Til slutt fikk vi godt vær og satte kurs mot Finse, der vi sov i telt på Finsevann. Turen fra Hallingskeid til Finse var fantastisk med nydelig vær, fine samtaler og masse sang for å komme oss gjennom de tråeste strekkene. 

En nydelig dag for å gå en skikkelig tur!

En nydelig dag for å gå en skikkelig tur!

IMG_2433.JPG

April 2017

I April bar det nok en gang til Hardangervidda, denne gangen med Iselin. Vi hadde planlagt en rundtur: Finse - Krækkja - Hein - Rauhelleren - Stigstuv - Kjeldebu - Finse. Turen gikk ikke helt som planlagt. Vi hadde for eksempel ikke sett for oss å sove noe særlig på hyttene, men allerede på dag to måtte vi gjøre det, da det hadde regnet hele dagen og ALT var klissvåt. En tørkenatt der altså. På vei mot Rauhelleren satte det verste gnagsåret jeg noen sinne har sett oss ut av spill. Vi fikk fantastisk hjelp av folka på Hein, som kjørte oss med scooter og bil til Ustaoset, der vi tok toget tilbake til Finse og satte opp basecamp der. Iselin koste seg med å grave sittegruppe og sole seg mens såret fikk være i ro og jeg tok en dagstur på Hardangerjøkulen, antagelig den fineste skituren jeg har gått. De to siste dagene var vi på Finsehytta for da fikk vi full storm på vidda. 

Fine dager på vidda 

Fine dager på vidda 

Og i teltet

Og i teltet

Dronninga av basecamp

Dronninga av basecamp

Mai 2017

Så kom mai, og det var over og ut for vinterturer. Nok en gang var jeg på tur med Iselin, og denne gangen var også Milli med. Vi tok med oss hengekøyene våre på Fløyen og tok middag, solnedgang og soloppgang der. Veldig fint var det. 

IMG_3366.JPG

Noen dager etter fikk Milli og jeg presset inn en teltur på Vidden midt i eksamensperioden. Vi gikk opp i tykk tåke og regn og våknet til dette!

IMG_5421.JPG

Juni 2017

I Juni ble det bare en liten telttur i Øygarden. Milli og jeg. Og havet og en bok. En fredelig, liten tur. 

Verdens fineste!

Verdens fineste!

Juli 2017

Turmessig ble juli det store høydepunktet. Det var da Kaja og jeg dro til Russland og søren meg klarte å bestige Elbrus. Det var utrolig spennende å få erfare høye fjell. Elbrus var en fin og forholdsvis myk inngang til den verdenen. Men, Elbrus må nesten få sitt eget innlegg da det er så mye mer å si om den turen enn det jeg får plass til her. Noen bilder får tale for seg selv.

Akklimatisering i majestetiske omgivelser 

Akklimatisering i majestetiske omgivelser 

IMG_4389.JPG
På toppen av Europa!

På toppen av Europa!

August 2017

I august var det mamma som var turvenn, og Skarveheimen som sto for tur. Turen var selvfølgelig for turens skyld, men også for å bli kjent i området før jeg skal gå der i vinter. Veldig glad for det, da jeg kjenner meg veldig trygg på denne etappen nå etter å ha vært der. Denne turen har jeg skrevet mye om før så jeg kommer ikke til å gjenta meg her.

IMG_4733.JPG

Oktober 2017

Da det var meldt eksepsjonelt bra vær en helg i oktober bestemte jeg meg for å ta en telttur på sparket. Jeg fikk overtalt Aleks til å følge meg og ta middagen med meg før han gikk hjem igjen. Han er ingen stor fan av å sove i telt, og ikke får den to meter lange mannen plass i sommerteltet mitt heller. Vi grilla veggispølser, drakk vin og så solnedgangen sammen før han tok med hunden og satte kurs hjemover. Jeg ble sittende ved bålet mens jeg hørte på podcast. Konspirasjonspodden, som til vanlig ikke er så skremmende. I denne episoden derimot, snakket de om Dyatlov Pass. Veldig skremmende for ei jente alene på tur. Skulle fortsatt ønske jeg aldri hadde hørt den. Det hele endte med at jeg pakket teltet i en fei og småløp hele veien hjem i mørket. 

IMG_5395.JPG

November 2017

Årets siste tur gikk til Vossefjella med den hensikt å teste nytt telt og komme litt inn i vintertelting igjen. Teltet fungerte godt og jeg holdt meg god og varm hele natten. Det var helt nydelig å leve litt i snøen igjen. Det eneste negative var en kranglete pulk som på ingen måte ville oppføre seg i taudrag. Heldigvis skal det skaffes både ny pulk og stivt drag før neste vintertur som blir i januar. Den, turen i januar, og andre turer som alt er planlagt for 2018 kommer jeg til å dele om noen dager. 

Elbrus 2017 - en liten film

I disse førjulstider skjer det ikke så mye spennende i forbindelse med ekspedisjonen. Da er det bra å ha fine friluftslivsopplevelser å se tilbake på.

Sommeren 2017 toppet Kaja, jeg og en super gjeng med nye venner Europa! Her er en liten film jeg klippet sammen fra turen. Fantastisk opplevelse som anbefales på det varmeste. 

Jeg kommer til å skrive mer om turen til Elbrus ved en senere anledning! 

Del to av pakkelista mi - mat, toalettsaker og førstehjelp

Det skrives liste på liste om dagen, og jeg er klar til å dele flere av kategoriene. I denne omgang kommer jeg til å ta for meg toalettsaker og førstehjelp, mat, og matlaging. Som tidligere nevnt her er ikke gastronomiske opplevelser særlig viktig for meg på tur. Det viktigste er at jeg får i meg nok energi, at maten er raskt ferdig og at det ikke blir noe særlig oppvask, og dette gjenspeiles i både kategorien "mat" og "matlaging". Det samme gjelder forøvrig toalettsaker - kun det viktigste. Førstehjelp der i mot bør det ikke skrenkes inn på, men jeg ser heller ingen grunn til å overdrive.

Min pulk er lastet med... 

Min pulk er lastet med... 

Mat

  • 30 porsjoner havregrøt til frokost (jeg lager til poser med havregryn, sukker og tørrmelk)
  • 30 lunsjposer som kan og bør bli spist jevnt gjennom dagen med fks. rosiner, nøtter, sjokolade og kjeks 
  • 30 mellommåltidsbarer 
  • 15 poser potetstappe 
  • 2 poser sprøstekt løk for å gjøre potetstappen noe mer spennende 
  • Piffikrydder med samme hensikt som sprøløken
  • 15 porsjoner frysetørket mat 
  • 2 kilo smør (ca 14000 kcal) som kan iblandes middag og frokost for mer energi 
  • 10 pakker istepulver - noe å kose seg med hver tredje dag og som gjør det så mye enklere å få i seg vann gjennom dagen 
  • 60 poser kakaopulver (en full termos hver dag)
  • 5 storplater sjokolade 

Lykke til, kjære tenner <3 

Matlaging

  • Brenner - MSR dragonfly
  • Fuelbottle 
  • Reprasjonskit til brenner 
  • 9 liter bensin (0,3 liter pr. dag)
  • Kjele 
  • Spork 
  • Matboks 
  • To flasker av 1 liter i nalgene (tåler kokende vann)
  • Termos

Toalettsaker og førstehjelp

  • Tannbørste 
  • Tannkrem 
  • Tanntråd
  • Kuldekrem 
  • Lypsyl, minst tre da ingenting er lettere å miste 
  • Babywipes 
  • Deo (det er lov å prøve å lukte ok) 
  • Hårstrikker 
  • Truseinnlegg (megatips til alle jenter - gjør det MYE hyggeligere å bruke ulltrusa i en uke av gangen)
  • SOLKREM faktor 50 
  • Solstift til lepper og nese
  • Paracet
  • Plaster
  • Støttebandasje 
  • Håndsprit
  • Pyrisept
  • Fucidin
  • Idrettsteip
  • Gnagsårplaster 

Gnagsår er absolutt det jeg frykter mest. Jeg har selv vært veldig heldig og sluppet billig unna på den fronten, men har vært med på turer der det har satt en ganske kjip stopper for turkamerater. Derfor bruker jeg alltid teip på utsatte områder og sørger også for å lufte disse områdene godt når teipen byttes, helst over natta. Om uhellet først skulle være ute har jeg med gnagsårplaster og Fucidin. I tillegg har jeg lært et megalurt triks av Iselin; klippen en ring av liggeunderlaget som teipes fast rundt gnagsåret sånn at man slipper unødvendig irritasjon på området. 

Et godt triks jeg håper å aldri måtte bruke

Et godt triks jeg håper å aldri måtte bruke

Det var det for denne gang. Som sist, tips meg gjerne om hva som mangler. Særlig på førstehjelpfronten da en gjerne må erfare litt uhell for å vite hva som kan være lurt å ha med :) 

Å pakke til vinterekspedisjon og del én av pakkelista mi

Å pakke til en vinterekspedisjon er en stor oppgave som må gjøres svært nøye. Det er så små feil som skal til for at man ikke kan legge i vei. Har du for eksempel husket brenner, reprasjonskit og bensin, men glemt fuel bottle blir det ikke vann eller mat på deg, og det er ganske åpenbart at man ikke kan dra før det er i orden. Enda mindre ting kan også forsure turen rimelig mye. Som i fjor, da jeg glemte å ta med solkrem til en ukestur på Hardangervidda. Det gikk sånn: 

Værfast på Finsehytta og greit hoven i ansiktet. Det verste er at her trodde jeg ansiktet hadde gått tilbake til normalen, for dagen før var tre ganger verre.&nbsp;

Værfast på Finsehytta og greit hoven i ansiktet. Det verste er at her trodde jeg ansiktet hadde gått tilbake til normalen, for dagen før var tre ganger verre. 

Man kan godt le. Men, det var både en vond og angstfylt opplevelse, da jeg forsto at det bare var å vente på hudkreften fra nå av. Det kom heldigvis noe godt ut av det, nå drar jeg aldri på tur uten solfaktor 50!

For å unngå lignende fadeser skriver jeg nå alltid omstendelige pakkelister før jeg drar. Lang tid i forveien, slik at jeg stadig kan se over de og finne ut om noe mangler. Jeg skriver alltid for hånd, for meg blir det mer ekte sånn. Når jeg pakker, skriver jeg ned fortløpende alt jeg har pakket på et nytt ark. Det er enkelt å stryke ut noe feil, men å skrive ned at du har pakket noe helt annet enn det du nettopp la i pulken er verre. Også kan man stryke ut etterpå igjen, for det er alltid litt digg å stryke ut. 

Pakkelista mi for Elbrus. Langt enklere å pakke til en sånn type tur, men igjen veldig viktig å ha med riktig utstyr!

Pakkelista mi for Elbrus. Langt enklere å pakke til en sånn type tur, men igjen veldig viktig å ha med riktig utstyr!

Listene deles inn i kategorier. For denne turen oppererer jeg med ti: Mat, matlaging, navigasjon, bo, kamerautstyr og annet teknisk utstyr, toalettsaker og førstehjelp, klær, sikring, ski og skiutstyr og til slutt ymse. Det er utrolig mye som skal med, og jeg blir alltid overrasket over hvor mye som havner på lista. Jeg har lyst til å dele her, men da det blir så mye må dette fordeles utover flere innlegg. Her kommer jeg til å dele fire: Navigasjon, ski og skiutstyr, bo og sikring. Hvorfor disse fire? For det er de absolutt enkleste kategoriene som stort sett er det samme for alle turer. Har helt sikkert klart å glemme noe likevel. 

Navigasjon

  • Kompass
  • Kart 
  • Kartmappe
  • GPS (husk en million batterier) 

Ski og skiutstyr

  • Ski
  • To sett kortfeller, gamle og nye
  • Et sett langfeller
  • Fellerens
  • Skistaver 
  • Skistøvler 
  • Pulkdrag: tau og "stivt"
  • Pulksele
  • Pulk (skal godt gjøres å glemme denne, hehe)

Bo

  • Telt
  • To sett teltstenger
  • Teltpose (for rullet telt med stenger i).
  • Snøplugger 50 cm, 16 stykk. (Lett å miste, greit med litt å gå på).
  • Liggeunderlag i skum
  • Oppblåsbart liggeunderlag med dun
  • Reinsdyrskinn
  • Sovepose
  • Lakenpose 

Sikring

  • Nødpeilesender
  • Vindpose
  • Spade
  • Søkestang (for å kunne hjelpe andre)
  • Tau 
  • Refleksvest (kanskje må man gå litt på vei? Det er også megalurt å bruke om man går i litt usikkert terreng, utrolig mye lettere å finne deg med vest enn uten om uhellet skulle være ute). 

Øvrige kategorier deles fortløpende.

PS: Jeg er fryktelig spent på hva jeg har glemt - tips meg gjerne om du ser det!

Utdrag fra turdagboka - Skarveheimen (del to)

9. august 2017. Iungdalshytta - Geiteryggshytta (27km)

Før avreise i dag helte vi mot å ta en natt på Kongshelleren før vi gikk videre til Geiteryggshytta. Sånn ble det ikke. Det ble en lang, lang dag. 09:20 gikk vi fra Iungdalshytta, mette etter en god frokost. Litt opp og ned i starten, for å komme oss på ei grei hylle som lå langs vannet.

Mamma på vei opp. Iungdalshytta kan skimtes i bakgrunnen.&nbsp;

Mamma på vei opp. Iungdalshytta kan skimtes i bakgrunnen. 

Til vinteren går jeg heller på vannet. Trenger ikke gå opp eller ned fra hylla. Ikke at det var en stort jobb. Jeg tror det blir lett å navigere her i vinter. Første del av etappen er på vann i en dal. Kan ikke ta feil da. Mellom tre og fire var vi fremme på Kongshelleren. Vi ble advart om en del steinrøyser på veien, men det kunne ikke måle seg med hva vi hadde vært gjennom. 

Selv da vi satt med lunsjen vår på Kongshelleren var vi ikke sikre. Gå videre eller bli her en natt? Hytta var koselig og vi kunne kost oss godt der. De som alt var på hytta var godt kjent i området og sa at vi hadde den letteste delen igjen. Saken var avgjort. Vi gikk videre.

Den første timen gikk lett. Vi var fulle av pågangsmot og mat. Så kom regnet og verkingen i føtter og knær. Så ble det sånn: 

IMG_4698.JPG

Deretter gikk vi bare på vilje. Ingen gode tanker eller gode følelser i kroppen. Brått lå det tykk tåke overalt, så vi hadde heller ikke noe å se på. Det er ikke alltid gøy å være på tur. Ikke fikk jeg gjort det jeg kom hit for heller - å bli kjent i terrenget. Ser jo ingenting. 

Våt og utslitt

Våt og utslitt

Så var vi fremme! Etter middagstid, med de herlige vertene på hytta ordnet middag til oss, og det trengte vi! 

10. august 2017. Geiteryggshytta - Finse (15km).

Som alltid når jeg sover på sovesal, våkner jeg tidlig. Det er deilig å våkne til at andre våkner. Etter en god frokost var det avmarsj klokka ni. Slakt og deilig et langt stykke langs et vann. Det er så godt å vite at jeg skal gå på det vannet i vinter! Så gikk det opp,opp, opp i iskald tåke. Vi raste avgårde for å unngå kulda. 

IMG_4747.JPG

Vi fortalte hverandre morsomme historier, lo, diskuterte politikk og vipps - så var Finse stasjon der. Vi må ha tatt rekord på den etappen, det gikk så raskt at vi til og med rakk et tidligere tog enn planlagt.

IMG_4733.JPG

Mens vi ventet tok vi ølen vi hadde båret i 70km som smakte helt fantastisk! 

IMG_4759.JPG

Utdrag fra turdagboka - Skarveheimen

Jeg skriver alltid dagbok da jeg er på tur. For min del blir det gjerne sånn at da jeg kommer hjem fra en tur, så har hele den totale turopplevelsen vært så stor at jeg glemmer alle de mindre detaljene, og det syns jeg er veldig trist. 

I sommer gikk jeg og mamma en mindre del av ruta jeg skal gå i vinter, for å bli litt kjent i området i håp om å gjøre vinternavigeringen litt greiere. I tillegg er det jo gøy å vite litt mer enn hva du kan lese av kartet om hva man har i vente. I disse dager sitter jeg med kart og tegner inn ruta, og da er det kjekt å lese i turdagboka samtidig. 

7. august 2017. Breistølen - Bjordalsbu (12km) 

Jeg tok bussen fra Bergen til Borlaug, der mamma og pappa hentet meg med bobilen. De er på vei hjem fra ferie. Eller, pappa er på vei hjem fra ferie, mamma tar noen dager til med meg. Veldig snilt gjort av henne å bli med på denne research-turen. Pappa kjørte oss til Breistølen, hvor første etappe startet. Gikk av gårde i lett stigning på en kjerrevei i opplett. I det vi gikk inn i steinrøysa kom regnværet. For ei steinrøys. En kan aldri løfte blikket. Alt fokus er på å balansere. Etter 4,5 time var vi fremme. Det er litt mer enn estimert tid, men jeg syns det er helt greit. Det var glatt og jeg bærer tungt. Nesten 20kg. Det er galskap. Skal gå hytte til hytte i fem dager og jeg bærer 20 KILO! Jeg skylder på kamerautstyr og stor sekk-syndrom. Og mamma som aldri har vært på denne typen tur før og har pakket så sjukt mye mat (som jeg må bære da mamma har dårlig skuldre). Også har jeg med øl. Aleks har brygget øl for første gang, og den er klar om fire dager. Da må jeg bære den mens den gjærer i fire dager, så jeg får smakt det sekundet den er ferdig. 

Nybegynneren - mamma - med fornuftig sekk. Meg - vært på tur en del ganger - sinnsyk sekk.&nbsp;

Nybegynneren - mamma - med fornuftig sekk. Meg - vært på tur en del ganger - sinnsyk sekk. 

8. august 2017. Bjordalsbu - Iungdalshytta (15km)

Stein, stein, stein. Skarveheimen - hvorfor er du så stappfull av stein?? Sjukt stress. Morgendagen blir like ille, det er vi blitt fortalt. Det er utrolig oppløftende å vite at neste gang jeg skal gå her, ligger denne steinen langt under snøen. Terrenget vil fortsatt være kuppert og jeg ser at det er mange stykker av turen som blir svært tungt på ski. Så lenge jeg klarer å huske på hva som ligger under snøen bør jeg likevel klare å holde motet oppe. 

Stein, stein, stein, mamma, stein, stein.

Stein, stein, stein, mamma, stein, stein.

I dag var det viktig for oss med en god lunsj, så vi fyrte opp brenneren og tok oss en real hver. Jeg sto for matlagingen og helte ut halvparten av maten til mamma ved et uhell. Sånn går det som regel. Heller ut andres mat, min egen mat, alles kaffe. Jaja. 

I bunnen av dette steinfrie paradiset spiste vi lunsj. I ly og like ved en liten elv med friskt vann.&nbsp;

I bunnen av dette steinfrie paradiset spiste vi lunsj. I ly og like ved en liten elv med friskt vann. 

Det var helt fantastisk å komme frem til Iungdalshytta og tre-retters i selskap med mange hyggelig vandrere. Det er helt utrolig hvor lett det er å bli kjent med folk på DNT-hytter. En har liksom alltid noe til felles. Vi skulle alle videre i samme retning i morgen, og praten dreide seg stort sett om hvorvidt man bør ta en natt på Kongshelleren eller gå helt til Geiteryggshytta. Vi har ikke bestemt oss. Får se an i morgen. 

Dagen ble avsluttet med tannpuss i solnedgang og nydelig natur. 

Nydelige omgivelser for tannpuss.&nbsp;

Nydelige omgivelser for tannpuss. 

Siste del av turen deler jeg i morgen. Og det er mye spennende i vente! Deler vi opp neste etappe? Er ølen snart ferdig? Hvordan smaker den? Knekker jeg omsider under vekten av sekken? Hehe ;) 

Veggismat på tur!

Varm mat smaker aldri bedre enn når den nytes etter en lengre dag på ski. Samtidig er det sjeldent kjedeligere å vaske opp enn når du henger halveis ut i forteltet og iherdig forsøker å få bort fett som ble herdet i det sekundet kjelen ble løftet av brenneren.  Av den grunn tyr jeg som oftest til frysetørket mat på tur, slik at man kun behøver å bruke kjelen til vann (les:snø). 

Når forholdene ligger til rette for at man kan ta middagen utenfor teltet i kveldssola, smaker den om mulig enda bedre!

Når forholdene ligger til rette for at man kan ta middagen utenfor teltet i kveldssola, smaker den om mulig enda bedre!

Det fins et stort utvalg av frysetørket mat på markedet, men for mennesker som foretrekker vegetarisk er ikke utvalget like stort. Jeg har til nå funnet tre ulike produkter som jeg har fått prøvd ut med svært varierende resultat. 

REAL TURMAT - Couscous med linser og spinat

5225-7036480052256-rt-couscous-med-linser-og-spinat-couscous-lentils.jpg

Denne er så god! Jeg går aldri lei. Tror jeg. Den har mye smak, men er fortsatt ikke sterk. Det eneste negative jeg kan trekke frem er at retten ikke har mer enn 507 kalorier, noe som kan være litt lite på lengre, tøffe turer. Jeg syns ofte det er vanskelig å få i meg noe særlig lunsj, og er derfor avhengig av en stor og kaloririk middag. Jeg kan anbefale å tilsette en stor klatt smør for å øke energiinnholdet. 

TREK'N EAT - Chana Masala

8018575_chana-masala.jpeg

Helt grei rett. Hverken fantastisk god eller vond. Denne kjøpte jeg når den ble solgt ut fra en nettbutikk, og tror ikke den lengre er tilgjengelig på det norske markedet. Kanskje like greit. Tok en titt på nettbutikken til TREK'N EAT nå, og de har masse spennende vegetarmat. Dessverre sender de ikke til norge. Men altså, potato stew with fried onions, hvor godt høres ikke det ut? Krysser fingrene for at for eksempel fjellsport.no som er leverandør av merket får øynene opp for mer vegetarisk turmat! 

SUMMIT TO EAT - Vegetable chipotle chilli with rice

veg-chilli.jpg

Denne kjøpte jeg på DNT sin butikk i Bergen. Jeg sparte den til siste dag en ukelang vandretur, da jeg gledet meg stort til å spise den. Det passet også greit å spise denne akuratt denne dagen, da vi skulle gå 3 mil, for retten har nesten 700 kalorier. Og jeg ble så skuffet. Den smakte rett og slett ikke godt i det hele tatt. Chipotlen som skal smake røkt chilli smakte heller gammel, svartbrent chilli. Kjempesynd. Anbefales på ingen måte. 

Avslutningsvis vil jeg nevne at på tross av jeg trives godt med enkel mat og lite oppvask, spiser jeg aldri bedre enn når jeg er på tur med Iselin. Iselin er opptatt av å spise godt og variert på tur og ho koser seg når ho lager mat. En matglede som smitter (dog ikke så mye at jeg kommer til å begynne med det når jeg er alene). Takk for mange gode matopplevelser på tur, Issemor. 

Dronninga av turmat!

Dronninga av turmat!

Brenneren min møter stekepanne og mat for (nesten), første gang. Maten, den har Iselin drasset på i sin pulk.&nbsp;

Brenneren min møter stekepanne og mat for (nesten), første gang. Maten, den har Iselin drasset på i sin pulk. 

Heeelt avslutningsvis vil jeg be om tips! Om noen har prøvd ut annen vegetarisk turmat som er tilgjengelig i norge, hører jeg gjerne fra dere. Sånn det ser ut nå blir det REAL og potetmos i tredve dager og jeg er redd jeg faktisk kan gå lei couscous med linser, samme hvor god den er. 

Omtale av Bergans Helium Dome

I forbindelse med bytte av telt, tenkte jeg at det kunne være greit å skrive en omtale om mitt forrige telt - Bergans helium dome. Dette teltet kjøptet jeg med min turvenn, Iselin. Vi kjøpte det altså for å bruke sammen, primært på vintertur. Da Iselin har flyttet fra Bergen og jeg kommer til å dra mer på tur alene i tiden fremover, valgte vi å selge dette teltet for å så kjøpe hvert vårt. Generelt har vi vært godt fornøyd med teltet. I det føgende kommer en mer detaljert omtale.

Spesifikasjoner:

  • Selvbærende kuppelkonstruksjon
  • For 2-3 personer
  • For helårsbruk
  • Mål ytterduk BxLxH: 235x375x135 cm
  • Mål innerduk BxLxH: 225x205x125 cm
  • Soveareal: 4,1 m²
  • Vannsøyle ytterduk: 3000 mm
  • Vannsøyle bunnduk: 5000 mm
  • Vekt: 5 kg ink. pakkpose, stenger og barduner
  • 2 innganger
  • 1 fortelt
  • 2 ventilasjonsåpninger
  • 6 barduner
  • 21 plugger

(Spesifikasjoner hentet fra hektapatur.no)

23223264_10159618282440385_1192085931_o.jpg

Vekt

Teltet veier 5kg uten snøplugger. Jeg antar at snøpluggene tilfører 200-300 gram ekstra. 5-5,5 kg utgjør ikke så mye i en pulk. Man kan få lettere vintertelt, men jeg syns så absolutt det er greit å "betale" 2-3 kg for et større telt vinterstid. Ved ett tilfelle brukte vi teltet på høsten og fraktet det da i sekk. Da syns jeg 5 kg var altfor mye. 

Pris

Teltet er i skrivende stund priset mellom 4000 - 8000 kroner (prisjakt.no). Her får man altså mye telt for pengene. 4000 kroner for et godt vintertelt - det er bra! 

Oppsett

Teltet er lett å sette opp om man er to. Jeg har ikke prøve å sette det opp alene, men ser for meg at det ikke er like greit. Om man i å tillegg til å være alene skal sette opp teltet i noe sterk vindt tror jeg  det er nærmest umulig. En setter først opp innterteltet og trer deretter ytterteltet over- en prosess som ikke kan være særlig grei å gjøre på egenhånd mens man kjemper mot vinden.

Stenger og stangkanaler er fargekodet, så forveksling her skal godt gjøres. "Lommene" som stengene skal ned i, har en veldig grei løsning der du kan stramme stroppene som lommene er festet i etter du har satt ned i stanga. 

Er man to stykk som har satt opp teltet et par ganger før, tar prossesen omlag 15 minutter. Deretter følger en 15 minutter med graving av kuldegrop og tildekking av stormmatter.  

Oppsettet er akuratt ferdig og vi er klare for å bære inn utstyr.&nbsp;

Oppsettet er akuratt ferdig og vi er klare for å bære inn utstyr. 

Størrelse

Altså. Her er det ikke mye negativ å si. Teltet er stort! Takhøyden på 1.25 meter betyr at alle kan sitte godt oppreist i teltet og ikke altfor høye jenter, som meg og Iselin, kan stå (med en voldsom 90 graders bøy i hofte/rygg) å skifte. For oss to var det god plass til å sove i midten av teltet mens vi hadde pulkposene våre på hver vår side.

Teltet er spesifisert som et telt for 2-3 personer. Etter min mening er det perfekt for to på vinteren og greit for tre personer med små sekker ellers i året. 

Solbrent fjes i stort telt! Foto: Iselin Spernes&nbsp;

Solbrent fjes i stort telt! Foto: Iselin Spernes 

Stødighet

Telter har kuppelskonstruksjon noe som betyr at det er selvstående. Dette er en stor fordel sommerstid om man telter på steder hvor det er liten mulighet for å feste barduner og plugger. Etter min erfaring har det ikke mye å si vinterstid. Det har derimot stormattene. Teltet har store, gode stormmatter som har alt å si vinterstid i tøft vær. Skal jeg bare gi ett råd tilknyttet vintertelt vil det være å aldri kjøpe et telt uten stormmatter. De lærer man fort å elske.

Teltet har mer enn nok barduner og fester for teltplugger. Vinterstid er man dog avhengig av snøplugger da de vanlige smetter opp fra snøen på et blunk. 

Vi har fått testet teltet i ganske kraftig vind, rundt 18 m/s - sterk kuling. Sterk kuling var på ingen måte et problem for teltet. Det sto som en bauta. 

Med stormmatter blir det en del ekstra arbeid i forbindelse med oppsett av telt, men også mye mer trygghet gjennom natta, særlig om det blåser! Foto: Iselin Spernes&nbsp;

Med stormmatter blir det en del ekstra arbeid i forbindelse med oppsett av telt, men også mye mer trygghet gjennom natta, særlig om det blåser! Foto: Iselin Spernes 

Funksjoner

Teltet har to innganger og ett fortelt. Den ekstra inngangen på baksiden har altså ikke fortelt og er derfor ganske trang og tett innpå innerteltet. Den føltes overflødig ved kortere overnattinger og ofte gadd vi ikke bruke den. Vi gravde da godt igjen stormmattene ved denne inngangen og hadde ingen kuldegrop. Ved ett tilfelle skulle vi overnatte to netter på samme sted og gravde da grop ved bakre inngang, det var veldig greit å ha for å spytte under tannpuss og eventuelt tømme tisseflaska på de ekstra kalde nettene. 

Hovedinngangen, med fortelt, er passe romslig. Graver man en dyp grop er det mer enn nok plass til å lage mat, sette fra seg skistøvler osv. I forteltet er det også vindu, noe som er veldig greit for å sjekke været under en kald frokost. I forbindelse med forteltet kan det være greit å nevne at det ikke fins noen måte å feste åpningen i åpen posisjon. To enkle stropper med borrelås kunne fikset dette enkelt. Vi syns begge det var veldig rart at dette ikke fantes, og vi lurer nesten på om det var en feil på teltet vårt?

Forøvrig har teltet gode luftefunskjoner og det følger med et praktisk tørkeloft. Det har selvølgelig myggnetting og glidelåser glir godt. 

Oppsummert

Jeg mener at Bergans helium dome er et veldig godt vintertelt for to personer som er både romslig og stødig. Til dette formålet, to personer på vintertur, vil jeg absolutt anbefale teltet. Om man bare er èn person tror jeg teltet er for vrient å sette opp og antageligvis vil også mange mene at det er for tungt for èn. Jeg tror også man kan finne lettere og billigere alternativer som er mer enn godt nok for vår, sommer og høst. 

Hvordan rigge et dekk for dekktrening

Jeg har nå snakket med Iselin, som har laget til mitt dekk, og fått en innføring i hvordan det gjøres. I det følgende kommer en enkel forklaring.

Foto: Iselin Spernes

Foto: Iselin Spernes

Du trenger: 

  • Dekk (hent gratis på fks. Dekkmann)
  • U-Bolt 
  • 5 - 6 meter tau (gjerne klatretau)
  • En tykk strikk, lastestrikk fungerer bra
  • En skrukarabin 
  • En enkel karabin
  • En kraftig drill med et tykt borr

Slik gjør du: 

  • Borr to hull i dekket med like stort mellomrom som bredden på U-bolten din, fest deretter U-bolten gjennom disse hullene. 
  • Del tauet ditt i to, en del på ca 1 - 1,5 meter og en på 4 -5 meter 
  • Fest det korteste tauet i trekkselen din, en ende i hver krok slik at tauet henger bak deg i en U når det er slakt eller en V når det er stramt (se bildet over). Åttetallsknuter er gode her. 
  • Ta deretter det lengtste tauet og lag ei god og trygg løkke i hver ende. 
  • Monter deretter bilstrikken. Det er enklere å forstå hvordan om du ser for deg at strikken skal erstatte tauet noen titalls centimeter på midten av tauet. Dette gjør du ved å brette er godt stykke tau for å deretter feste strikken i starten av bretten på begge sider. Når taudraget er stramt skal altså strikken være stram og tauet slakt. Poenget med strikken er å dempe rykk. 
  • Nå gjenstår det bare å koble sammen alt. Det korte tauet har du festet i selen din, dette kobles sammen med det lange tauet med skrukarabinen, her bruker man selvfølgelig løkka man knøt tidligere.  Det lange festes i U-bolten med den vanlige karabinen, igjen i den andreløkka du lagde tidligere. 

Vi har ikke brukt bilstrikk på vårt drag, og dette har gått helt fint da vi stort sett har trukket på grusveier, men det merkes med en gang man kommer i mer ulendt terreng. Jeg kommer derfor til å montere en strikk før neste tur. 

Foto: Iselin Spernes&nbsp;

Foto: Iselin Spernes 

Etter en stund vil nok ett dekk føles for lett og da kan man enkelt koble sammen flere dekk. Jeg syns det virket litt stress med mange dekk, og har derfor heller gjort et forsøk på å tynge mitt dekk med sement. Jeg fylt omtrent 1/5 del av dekket mitt med sement og gikk dra fra omtrent 5-6 kg til 16,6 kg. Jeg var redd sementen skulle knuse og falle ut grunnet støt, men etter tre lange turer ser den like fin ut så dette anbefaler jeg andre å gjøre også! 

Om du har fått lyst til å teste dekktrening og skal i gang med å montere ditt eget dekk - lykke til!! 

Dekktrening

Fysisk trening er absolutt en av de viktigste forberedelsene som må gjøres i forkant av en lengre tur på ski. For min del er det på høy tid å virkelig sette inn støtet nå, da det er under fem måneder til avreise.

Et helt grunnleggende prinsipp innen trening er å utføre den aktiviteten du vil bli god på når du trener. Man løper for å bli bedre i løping - åpenbart. For ei som vil bli god på en sesongbasert aktivitet som å dra pulk er det kanskje ikke like enkelt, men en forholdsvis lik aktivitet er å dra dekk og det er her fokuset mitt ligger om dagen. Det trekkes - og jeg koser meg! Det er deilig å trene ute i frisk luft, og enda deiligere å ha et dekk hengende etter som et påskudd for å ikke jogge. 

IMG_5188.JPG

Jeg var så heldig å få både dekk og taudrag av ei venninne til jul i fjor, og fikk høre at det var litt av en jobb å rigge det til. Resultatet ble likevel veldig godt, og jeg er megafornøyd med gaven!  Da jeg tenker det kan være interessant for andre å høre om hvordan man kan rigge til et dekk, skal jeg forhøre meg med nevnte venninne, studere dekket og dele en forklaring i løpet av uken. Bortsett fra selve dekket og taudraget trenger man en god sele å trekke med. Jeg bruker Fjellpulken sin standard sele, som er den samme som jeg bruker når jeg trekker pulk. 

IMG_5062.JPG

Det er også en stor fordel å bruke staver. Med mindre jeg har med hund, bruker jeg alltid staver. Dette både for å gjøre aktiviteten mest mulig lik det jeg faktisk trener til og for å fordele belastningen. I tillegg kan det også være greit for balansen - det er lett å bli litt vinglete når man drar på noe kroppen ikke vant med. Stavene bør være kortere enn man kanskje er vant med fra skigåing eller vanlig stavgåing. En 90 graders vinkel i albuen er greit. 

IMG_5047.JPG

Dekktrening er god målrettet trening for folk som trekker mye pulk, men også en super treningsform for alle som er ute etter å trene store muskelgrupper og utholdenhet (og misliker løping). Og som selveste Ousland sier - det bygger karakter! 

Ekspedisjonen!

Da denne siden ble laget for å dokumentere og dele veien mot, gjennomføringen og erfaringer etter den ekstra lange skituren min, tenker jeg det vil være naturlig å dedikere første innlegg til den.

Den skikkelig lange skituren, eller ekspedisjonen (som jeg både tror det er berettiget å kalle den og mindre kronglete å skrive), vil bli gjennomført vintersesongen 2018, foreløpig sikter jeg meg inn på mars. Det er flere grunner til at jeg har valgt dette tidsrommet, men tyngstveiende er snøens bærevene og tilgangen på dagslys. En kunne ut i fra dette argumentert for at et enda senere avreisetidspunkt ville vært bedre, men det er lite som er verre enn regn på skitur, så - jo større sjanse for kuldegrader, jo bedre.

Perfekte forhold! Pulken ligger godt på snøen, og med taudrag drar du bare pulk på hvert andre, kanskje tredje stavtak. Foto: Iselin Spernes.

Perfekte forhold! Pulken ligger godt på snøen, og med taudrag drar du bare pulk på hvert andre, kanskje tredje stavtak. Foto: Iselin Spernes.

Ruta jeg skal gå er på omlag 350 km, men jeg har alt planlagt et par avstikkere og er i skrivende stund oppe i 400 kilometer. Jeg ser heller ikke bort fra at det blir lagt til ytterligere kilometer. Jeg kommer ikke til å skrive om ruta i detalj nå, men kan si at planen er å svanse rundt i de store fjellområdene i Øst- og Vestlandet.

Behagelig viddelandskap nord-øst på Hardangervidda. Foto: Iselin Spernes.

Behagelig viddelandskap nord-øst på Hardangervidda. Foto: Iselin Spernes.

Når det kommer til overnatting blir det enkle forhold. Jeg kommer til å sove i telt og det antageligvis hele turen. For noen måneder siden tenkte jeg at jeg skulle unne meg to eller tre netter på DNT-hytter. Men i det siste har jeg blitt litt redd av den tanken. Jeg har alltid vært litt husredd og det later ikke til at redselen skiller mellom hus og hytte. I tillegg er det så mange DNT-hytter som har fallem og krypkjeller og det gjør ikke saken greiere. Så, men mindre jeg møter veldig dårlig vær eller får så vått utstyr at jeg ikke klarer å tørke det uten peis, blir jeg i teltet. 

Hvilket telt jeg går for veit jeg ikke ennå, men jeg håper på å ta en avgjørelse i løpet av de nærmeste ukene. Mer om dette senere. 

Teltlivet - kaldt og skikkelig fint! Foto: Iselin Spernes

Teltlivet - kaldt og skikkelig fint! Foto: Iselin Spernes

Det var litt om turen min. Fy søren som jeg gleder meg!