Mine beste vinterturtips!

På vinterturer, som ofte kan være ganske tøffe, er et hvert tiltak som kan gjøre livet litt lettere velkomne. Jeg har tre tips jeg mener kan gjøre nettopp dette! 

1. Gode rutiner for snøsmelting gir behagelige netter 

Sett bort fra fremdrift er det å smelte snø og lage middag den største arbeidsoppgaven på vintertur. Jeg smelter alltid snø rett etter jeg har lagd middag. Da lar jeg brenneren stå på og spiser mens jeg smelter videre. Det kokende vannet går på termos og Nalgeneflasker. Nalgeneflaskene trer jeg en sokk over og putter i posen. Det er helt utrolig hvor mye det har å si for varmen at man har noe å varme seg på som en ikke trenger å bruke egen kroppsvarme på å varme opp og holde varmt. I tillegg har man drikkevannet klart neste morgen og har dermed spart én time på morgenrutinene (Om ikke du må ha morgengrøt og kaffe og dermed må fyre opp uansett)! 

2. Aldri slå sammen teltet helt

Om du har tunneltelt, ikke slå det heeelt sammen. La stengene bli i kanalene, knekk de over halvveis og rull teltet sammen til en lang pølse som legges på pulken. Det fins egne teltposer til den slags bruk. Prøvd å tre i stenger i kuling alene? Det går nesten ikke. Da er det stor trygghet at teltet nærmest bare må bardunere og spennes opp. Og på godværsdager er det uansett deilig å spare tid! PS: anbefaler å teipe alle ledd på ste egne bortsett fra midterste før du legger ut på tur. 

IMG_0304.JPEG

3. Bedding/sleeper 

For en oppfinnelse! Med en bedding eller en sleeper får man en slags bag som akuratt har plass til sovepose og liggeunderlag (aldri nok med ett) utslått. Senga er altså helt klar når man åpner sleeperen. Denne plasseres enkelt oppå pulken. 

IMG_3116.JPG

Sleeper (grønn) og utslått telt i pose over  

Utdrag fra turdagboka: Elbrus 2017 del 2

22. Juli 2017 - flyttedag

I dag har vi flyttet opp på fjellet, og det har gått med mye energi til dette. Vi flyttet utstyret med gondol og stolheis, men det gikk med mye energi til å frakte alt (mye mat, vann og annet tungt) fra de ulike transportmidlene. Men vi har heldigvis med oss to - tre yrkesmilitære som organiserte dette meget godt, og det ble en fin opplevelse som skapte enda bedre lagfølelse. 

IMG_2047.JPG

Vi gikk selv siste etappe som tok omtrent en time, før vi var på plass i leiren på 3900 moh. Vi tok en liten hvil i sola før lunsj. Og for en lunsj! Suppe, pasta, muffins, brød og godteri. Spiste oss så mette at maten måtte synke i nesten to timer før vi orket akklimatiseringstur. Vi gikk et par timer oppover breen før mer hvile og lesing i sola.

IMG_2048.JPG

Mens K og jeg leste tok søren meg de vi deler container med (vi sover i container)  å «oppgraderte» hele containeren! De lagde tørkeanretning, gangbro og vasket ned hele containeren som ikke var så ren. Så var det tid for middag, like god som lunsjen. Tidlig opp i morgen, vi skal gå langt og høyt. 

23. juli 2017 

Klokka er snart ni, vi skulle gått åtte. Det tordner og blåser, så ingen tur ennå. På den lyse siden har jeg sovet godt, jeg har ikke hodepine og jeg er rå til å tisse på flaske.

- - -

K har vært å snakket med guiden. Ingen tur i dag. Været er for dårlig.

- - -

Nå har jeg sovet nesten to timer. Deilig. Våknet av at jeg måtte tisse. Doen er grusom, men det plager meg egentlig ikke. Den består av et hull i en stålplate og det er bæsj overalt. Mange som er dårlig i magen her. Det er vanlig i høyden.

Den beryktede doen  

Den beryktede doen  

På vei tilbake møtte jeg T som hadde fått 3G dekning, været i natt (den andre gruppa med nordmenn sin toppnatt) og vår egen toppnatt ser veldig bra ut. Her i containeren går tiden med til kortspill, skravling og vanndrikking.

IMG_2049.JPG

Klokka er bare 12:30 og det er mye dag igjen. Det går fint, gjengen her er så morsom I-K som konsekvent kaller crampons for crabs og H som har festet sikringstau til den høye køyesenga så kona hans kan sove trygt i klatresele, haha!  

24. Juli 2017  

Off. I dag har jeg kjent på høyden. På vei ned fra Pashtukov Rocks. Turen opp var bratt og lang og endte på 4700.

Myk start - MYE tøffere terreng i vente  

Myk start - MYE tøffere terreng i vente  

Det var slitsomt og jeg gikk mye i min egen verden og fokuserte på pusten. Snøen er våt og en sklir litt for hvert steg. Litt før 4700 kom hodepinen - dundrende! Da vi nådde toppen var jeg så ivrig på å komme ned i lavere terreng, at jeg tok av meg stegjerna og skle/jogga ned på veldig kort tid. Det var dumt. Fy fader så vondt jeg fikk i hodet av den raske nedstigningen. Et par ganger opplevde jeg også at lungene på en måte knep seg sammen, det var ekkelt. Turte ikke si det til noen, redd for å ikke få prøve meg på toppen. 

I camp fikk jeg i meg masse lunsj og sov et par timer. Avbrutt av en tur ut med tisseflaska. Klarte ikke gå til doen. Tisset rett bak containerveggen da en gjeng russere rundet hjørnet. Det var flaut, men jeg var helt i ørska og ble ikke flau før nå, timer senere.

Utpå kvelden kom M på sykebesøk. Primært til M, som er veldig dårlig, men han testet meg også. Jeg hadde oksygenmetning på 85 og hvilepuls på 105. Ikke helt bra, men greit nok.  

Vi er spente på været. Det er mye dårlig vær og det er ingen garanti for at vi får prøve på toppen.  

25. Juli 2017  

Hviledag. Har hvilt og pakket. Ikke så mye mer. Håper på toppstøt i natt, men været er ikke bra.  

26. juli 2017  

Sto opp 00:15. Været er bra! Formen er bra! Frokost 01:00. Tidligste frokosten jeg har spist. Klarte litt grøt og te, men sulten er ikke helt på plass. Så skulle det siste pakkes og påkledning og utstyr skulle på plass. Slurver ikke med stegjerna i dag for å si det sånn. Det er ganske kaldt ute. Omtrent minus 15. Jeg syns egentlig ikke det er kaldt til vanlig, men her i høyden er blodsirkulasjonen dårlig og man fryser lett. 

02:00 ble vi hentet av beltebil, og den kjørte oss til Pastukhov Rocks, vi rekker ikke gå helt opp i et stykke. Heldigvis har vi alt vært på Pastukhov Rocks, så vi har gått hele veien, etappevis. Ganske spesielt å kjøre opp den stupbratte fjellsiden mens scootere suser forbi i bekmørket.  

Så begynte vi å gå. Det er helt mørkt og veldig kaldt. Jeg er såpass kald at jeg går i dunjakke. Jeg har aldri brukt dunjakke i aktivitet før, selv ikke i 30 minus, men i høyden på natta må jeg det for å ikke fryse. Det er veldig bratt. Vi traverserer så det går greit. Isøksene er klare i øverste hånd i tilfelle fall. Om man faller her er det for bratt til å stoppe fallet på noen annet måte, og det er langt ned.  

Etter noen timer kom soloppgangen. Godt mulig det vakreste jeg har sett. Fjellene snek seg frem bak oss og det samme gjorde skyggen til Elbrus. En skygge på himmelen, det har jeg ikke dett før. Mektig. 

IMG_2054.JPG

Etter 3-4 kalde, tunge og bratte timer tok vi igjen sola og hadde pause i varmen. Den siste timen før pausen gikk vi i Sadelen, slakt oppover i et dalføre. Etter 30 minutter med pause gikk vi videre, klare for siste innsats. Vi skulle opp en siste tøff bakke. Her er det såpass utsatt at man bruker tau. Etter denne bakken gikk vi omlag en kilometer i slak stigning og litt etter ni sto vi på toppen! 

IMG_2057.JPG
IMG_2051.JPG

Tårer ble felt og pusteteknikk ble glemt. Hodepinen meldte seg umiddelbart. Men det la ikke en altfor stor demper på følelsen av å stå på toppen av Europa!!

IMG_2053.JPG

Ned vandret vi raskt og med forrykende hodepine. Denne høyden altså. Jeg er heldigvis ikke kvalm og pusten er god. 

Da vi hadde lagt en ekstra dag på været måtte vi ned fra fjellet samme dag. Det tok på å flytte etter en sånn påkjenning. Men med tanke på dusjen og de deilige sengene som ventet oss gikk det fint!

28 juli

Vi har feiret som ingen andre! Full fest med dans, egenkomponert sang, taler og voldsomme mengder vodka, på ekte russisk vis! For en gjeng og for en mestringsfølelse!

IMG_2055.JPG

Utdrag fra turdagboka: Elbrus 2017, del 1

Det er sesong på Elbrus, et fjell som mange nordmenn reiser til hvert år. Husker selv hvor spent og sulten på informasjon jeg var i tiden før jeg dro. I dette innlegget og et innlegg til, kommer jeg derfor til å gjengi innholdet fra turdagboka mi, for å dele litt fra mine erfaringer. Jeg reiste med Hvitserk, og de kjører samme opplegg på hver tur, så om du skal til Elbrus med Hvitserk kan du vente deg mye av det samme. 

16. juli 2017  

Et eventyr er i gang! Rundt 11 møtte jeg den flotte gjengen vi skal reise med, de fleste er litt eldre enn Kaja og meg, og alle virker veldig hyggelige.

IMG_1714.JPG

Omtrent klokka fem var vi fremme, og vi rakk en rask tur innom hotellrommet før vi dro avgårde på sightseeing med hele gruppa. Vi tok toget til byen med en meget streng guide. Sightseeingen tok for seg Den Røde Plass, som var proppfull av historie og veldig fin, samt noen t-banestasjoner som var fine, men jeg tror kanskje Moskva har mer spektakulære atraksjoner en t-banestasjoner i bra stein.

17. juli 2017

Vi sto opp 06 for å rekke frokost før flyet vårt til Mineralnye Vody gikk. Hotellet er inne på flyplassen, noe som var veldig greit med tidlig fly. Etter en kjapp flytur ventet fire timer i verdens varmeste buss, avbrutt av bevæpnet passkontroll og mathandling før vi var fremme på hotellet i Cheget. Hotellet ligger på 2100 moh og jeg er både kvalm og svimmel. Håper ikke det er på grunn av høyden, det lover i så fall ikke godt. 

18. juli 2017 

Jeg tror ikke det var høyden som var problemet i går. I dag gikk vi fra 1800 moh til 2400 og jeg var i toppform. Turen gikk i frodige og vakre Iriksdalen i fint vær, nesten litt for varmt. Sjeldent vi har 25 grader på 2400 meter i Norge.

På vei inn i Iriksdalen 

På vei inn i Iriksdalen 

IMG_1721.JPG

På turen så vi: esel, kyr, ørn og rotter. Og ikke minst: Elbrus! Etter turen gikk vi til torget i Cheget og tok en øl.  

19. juli 2017  

Dagen startet med nydelig frokost og heller dårlig service (som vi begynner å bli vant til), folk er kanskje ikke sure, men i alle fall veldig strenge og smilet sitter langt inne. Men, matmessig lever vi et luksusliv. Klokka ni kjørte vi i 5 minutter til startstedet for dagens tur. Vi gikk mot Observatoriet på en kjerrevei, og turen endte på 3100 moh, noe som betyr at jeg har slått min gamle høyderekord (2469)!  På toppen spiste vi lunsj, og jeg har aldri hatt en lunsj med bedre utsikt. Helt rått!

Litt turn etter lunsj. PS: dum idé i høyden, hodepinen melder seg raskt når du står opp ned her! 

Litt turn etter lunsj. PS: dum idé i høyden, hodepinen melder seg raskt når du står opp ned her! 

Vi var omgitt av spisse tinder og dype daler og kunne se både inn i Georgia og igjen til Elbrus. Herlig! På veien ned fikk K veldig vondt i kneet og vi havnet raskt bak gruppa. Da de oppdaget de ventet de og da vi tok de igjen fikk vi fenomenal hjelp! Noen bar ryggsekken hennes, noen teipet og en annen lånte bort neoprenstøtten sin. For en gjeng! Samholdet i gruppa er på topp, og det føles ut som om vi har kjent hverandre lenge. Vel hjemme fikk vi en kjempegod middag og unnet oss et glass vin for å feire høyderekord og generelt livet på tur. 

IMG_1722.JPG

20. juli 2017 

I dag har vi gått like høyt som i går, men halve distansen. Med andre ord, det var BRATT.

Pause i bratt terreng 

Pause i bratt terreng 

Vi gikk opp en slalomløype og jeg tror vi må ha holdt svart trasé. Vel fremme på 3100 moh måtte vi fryktelig tisse, og ante fred og ingen fare da vi satte kurs mot toalettet. Det er det verste jeg har sett. Hull i gulvet er greit, men her var det hull i tregulv, og plankene var morknet av bommerttiss. Overlevde så vidt, på bekostning av snufsing. Jeg kom altså ut med et snørrfylt fjes, hehe. Lunsjen tok vi igjen på toppen. Vi får matpakke av hotellet, den er litt god og ganske rar. Det kan for eksempel være: en hel, liten agurk, et kokt egg, noen brødskiver uten pålegg og to sjokolader. (Lunsj på toppet var forresten en løgn, lunsjen ble tatt 50 meter under toppen, da toppen lå i Georgia og grensen, også her, er bevoktet av militæret og det er strengt forbudt å krysse). 

Ned tok vi en eldgammelt stolheis, jeg var redd, men knærne var glade for å slippe all påkjenningen det ville vært å gå ned den bratte bakken.

Skrangleheisen vi tok ned 

Skrangleheisen vi tok ned 

Tilbake på hotellet var det utstyrssjekk og støvlene mine besto overraskende nok ikke testen. Jeg måtte leie noen svære plaststøvler. De ser ganske tøffe ut og det var veldig billig, så det går greit.

21. juli 2017

Den hittil mest spennende dagen. Mye nytt og mye gøy. Vi tok gondol til 3500 moh, en veldig fin tur.

Vi er klare for gondoltur og testing av isøksene! 

Vi er klare for gondoltur og testing av isøksene! 

Deretter bar det oppover i plaststøvler og med isøks. Vi passerte leiren vi flytter til i morgen, virker som et kult sted. Litt ovenfor vårt fremtidige hjem var dagens destinasjon på rundt 4000 moh. Målet var en bakke, som passet ypperlig til isøkstrening. Vi øvde på mange forskjellige fallteknikker og det var både utfordrende og lærerikt og alle gikk inn i det med liv og lyst. Det er ikke så vanskelig å bli motivert til å gjøre en skikkelig jobb når du vet at det er akkurat denne ferdigheten som kan redde deg om du faller på et ubeleilig sted. 

IMG_1740.JPG

Ned igjen brukte vi støvlene som ski og vi var tilbake ved gondolen på et blunk. 

straks ved gondolen, og omgivelsene er som alltid upåklagelige 

straks ved gondolen, og omgivelsene er som alltid upåklagelige 

Ekstra stas å legge seg i dag vel vitende om at jeg har vært på 4000 moh uten at kroppen lot seg påvirke av høyden! I morgen flytter vi opp på fjellet, og turen er i gang for alvor!!

IMG_1931.JPG

Dette var del 1 av 2 med utdraget fra turdagboka. Neste innlegg kommer om et par dager.  

Min største kjærlighet

  •Innlegg om sponsede produkter•

- i alle fall på tur. Pulken min! Turfølget på turen min var en Fjellpulken xplorer 168, som jeg var så heldig å få gjennom et samarbeid med Fjellpulken. Jeg har også fått sleeper, sele og sekk. Jeg kommer til å skrive om alt, men i denne omgang tar jeg for meg pulken (og draget), som i korte trekk er veldig god! 

IMG_1073.JPG

Stabilitet  

Ingenting er viktigere enn stabilitet når det kommer til pulk. Det er vanvittig irriterende å gå med en pulk som til stadighet velter, særlig når man går med stive drag og må spenne av seg selen, for så å gå bak og dytte opp pulken. Om den attpåtil veier en 60-70 kilo kan det være tungt å løfte den på plass i hellende terreng. Jeg slet litt med velt den første dagen, men da var pulken pakket ALTFOR høyt og heller kanskje ikke så godt fordelt som jeg foretrekker. Etter at jeg fikk pakket om så gikk det strålende. Mye bedre enn alt annet jeg har dratt på. Det er også først etter at jeg fikk denne pulken at jeg begynte med stive drag, som gjør en stor forskjell. I særlig skrått terreng kan man også gå å holde på draget (om man har feller) og dytte den stanga som er på motsatt side av veien pulken velter nedover. Da skal det mye til for at pulken velter. Kult at jeg oppdaget dette nest siste dag. 

Løsninger for å feste oppakning 

Genial løsning! Selve pulkrommet lukker man med strikk, i hemper som er store nok til at de fint kan betjenes med votter. Stoffet som utgjør øvre del av pulkrommet er overdimensjonert, slik at det overlapper godt under strikken. Dermed blir det godt og tett, samme hvor mye eller lite du har i pulken. Du bare tilpasser måten du bretter stoffet til hvor mye du har i pulken. Utenpå dette laget, har man robuste «halvvegger» (se bildene, da jeg innser at halvvegger er et dårlig ord), med kraftige spenner, som fester alt man har på pulken, som sleeper, telt, solcelle, osv. Her har man muligheter for å stramme eller løsne utfra hvor mye man har pakket, og man har mye stropp å gå på. En kan også bruke disse til å komprimere utstyret ganske mye, noe som er veldig greit. En høy pulk er som regel en ustabil pulk. 

IMG_1029.JPG

Slitestyrke  

Etter tre og en halv uke med (mis)bruk, ser pulken så god som ny ut. Jeg har dratt den over asfalt, grus og gått en kilometer på strødd vei. Jeg har dyttet den ned fra snøfonner på over én meter og rett i asfalten. Nesten ikke en skramme. Skroget er altså veldig hardført. Jeg klarte ved ett tilfelle å benne opp den ene ringen man fester draget til selen med, men det var nok helt og holdent min feil. Jeg gikk i ekstremt skrått terreng, pulken snurra kanskje tre ganger rundt og jeg fortsatte å dra 20-30 meter mens pulken lå feil vei og draget i trippelsnurr. En utrolig tullete ting å gjøre, men jeg hadde ingen muligheter til å stroppe den av meg, det var både bratt, utsatt og skrått. Hadde jeg stroppet av pulken ville den gått rett i en stor bekk. I etterpåklokskap ser jeg at jeg burde spent av meg pulken og gått ved siden av mens jeg løftet den opp på nedre side før jeg gikk inn i dette området. Men men. Det lot seg i alle fall fikse enkelt med en stor tang på neste hytte jeg kom til.  

Venter trofast.

Venter trofast.

Draget

Hvor mye kan man si om et drag? Bortsett fra uhellet over ble det ingen skader på det. Dempingen var veldig god. Det er sammenleggbart, noe som gjør transport enklere og alt i alt enkelt å bruke. Et godt drag!

IMG_1074.JPG

Jeg vil absolutt anbefale Fjellpulken sin xplorer serie. En stabil, hardfør pulk med veldig godt lastesystem. En turvenn for livet <3

Etappebeskrivelse: Breheimen

Breheimen har rykte på seg for å være vill og vakker. Noe jeg utvilsomt sier meg enig i. Breheimen er også kategorisert som den tøffeste etappen på MASSIV IV. Det stemmer nok, men jeg syns ikke det var så veldig mye tyngre enn Jotunheimen egentlig.  

FullSizeRender.jpg

Krossbu -  Nørstedalsseter (22 km)

Om man har gått nedom Krossbu slik jeg gjorde går de første to kilometerene rett vest mot Sognefjellshytta. En liten bakke og ellers helt flatt. Etter Sognefjellshytta går man i en særdeles kronglete rute ned mot Storevatnet (1270). Her måtte jeg flere ganger opp med kompasset for å sjekke at jeg var på rett spor, da det føltes som om jeg gikk i ring. Det var riktignok kvista, men jeg var helt sikker på at jeg hadde havna i en av rundløypene. Jeg hadde ikke det. Storevatnet er regulert, og det var svære isblokker i enden av vannet. I tillegg går man ut på vannet omtrent der de tapper, så vær veldig nøye med å følge kvist her! Når storevatnet er kryssa skal man få klatre litt, opp til omtrent 1600 moh. Ganske bratt opp her, men ikke uoverkommelig. Deretter venter en fin nedkjøring til Liabrevatnet (1460 moh) før man går inn i Vetledalen. En fæl dal. Særlig å gå ned med pulk. Det er helninger i alle retninger kombinert med nedstigning, noe som betyr at man er garantert pulkvelt. Her var jeg så klønete at jeg knakk en del av draget til pulken min, noe som resulterte i en latterlig tung og vond avslutning på etappe. Desto nydeligere var det å se Nørstedalsseter når dalen endelig var for forsert. 

Utsikten fra sovesalen på Nørstedalsseter&nbsp;

Utsikten fra sovesalen på Nørstedalsseter 

Nørstedalsseter - Sota Sæter (22km)

En av turens aller fineste etapper! Variert og i forholdsvis lett terreng var det en fryd å gå! Fra Nørstedalsseter setter men kurs nordvest mot Viflamyrane, et regulert vann som man ikke kan gå på. Man må gå langs vannet, men det er ikke så bratt, så det skal gå helt fint uten for mye velt, det gjorde det for min del. Etter Fivlamyrane har man gått, tja, omlag 6 kilometer av etappen. De neste 4-5 går i fint flatt terreng nede i en bred og vakker dal (1100 moh).

Fint terreng i Fortunsdalen

Fint terreng i Fortunsdalen

Deretter starter oppstigningen mot Fortundalsbreen som er akkurat så bratt at du kjenner det i beina uten at det føles veldig tungt -en kjekk motbakke opp til 1600 meter (om du ikke er redd for litt vind anbefaler jeg camp 200 meter før stiskillet ved på sørsiden av breen, da har du utsikt til breen i nord og Fortundalsbreen i sør, nydelig!).

Turens siste, og fineste leirplass.  

Turens siste, og fineste leirplass.  

En får gå på breen i rundt 3 kilometer før moroa er over og en må stålsette seg for 800 meter med nedstigning. Tidvis bratt. De siste kilometerne skal man krike og kroke seg gjennom en skog. Litt masete og for min del måtte jeg ta av meg skia. Plutselig åpenbarer Sota Sæter seg mellom trærne - også er søren meg turen over! For en følelse det var. Max mestring! Om du lurer på å gå MASSIV, gjør det! Gå gjerne mot nord, det er fint. 

Hva friluftslivet er for meg

Jeg vet at det er mange som ikke kan fatte hvorfor jeg er så opptatt av å være på tur, sove ute, gå langt og bære eller dra tungt. For sannheten er jo at det er mye slit og ikke alltid så fryktelig komfortabelt. Det er ofte unødvendig tungvint. Jeg må inrømme at når jeg ligger i teltet i 10 minus er det ikke så gøy når brenneren ikke vil virke og for å få middag må du begynne å skru fra hverandre alle de små delene med nakne hender mot iskaldt metall. Da går tankene fort til induksjonsplata hjemme. Noen ganger er man også drittlei og sliten. Noe bildet under illustrerer godt. 

IMG_0382.JPG

Men, for meg er det verdt det. Friluftsfolket vil kjenne seg igjen i hvor mye det gir å føle på at du er en del av, og mester naturen. Dette er en kjempeviktig faktor for meg. Det var sånn jeg ble glad i dette livet. Underveis oppdaget jeg også at jeg ikke bare liker å være på tur, men jeg trenger det for å være frisk. 

I tenårene og de tidlige tjueåra slet jeg mye med kroppen min. Det gikk galt rundt slutten av ungdomsskolen og jeg utviklet alvorlige spiseforstyrrelser. Jeg var skikkelig sjuk. Kroppen forfalt og det eneste jeg brydde meg om var at den skulle veie så lite som mulig. Den mest kritiske perioden gikk over etter et par år, men tankene hang igjen og jeg hadde stadige tilbakefall. Jeg hadde ingen tro på å bli frisk. 

Så kom friluftslivet og jeg oppdaget hva kroppen er god for - så utrolig mye mer enn å se fin ut og veie lite! Jeg forsto at det er takket være kroppen min at jeg kan se solnedganger fra fjelltopper, gå langs egger med fantastisk utsikt i flere timer og vasse i iskalde fjellvann i sola når føttene er utslitt etter en lang vandring. På et punkt oppdaget jeg at kroppen er et verktøy som kan gi meg helt fantastiske opplevelser. Kroppen er et verktøy som jobber for meg. Jeg er sjefen over kroppen og ikke omvendt. Og maten - den er blitt degradert fra det eneste som opptok meg til å være drivstoff (helst skikkelig godt drivstoff, hehe). Det føles så utrolig godt å ha funnet en måte å leve på som holder meg frisk.

DSC00612.JPG

Hvorfor langturen? 

Det er flere grunner til at jeg legger ut på den lange turen i mars. Den største grunnen er rett og slett at jeg er fryktelig glad i å være på tur og enkelt og greit, syns jeg fortjener og kose meg i en måneds tid etter mange år med studier og hardt arbeid. Men, jeg håper også på å oppnå noe mer. Jeg jobber som lærer og ser hver dag det enorme kroppspresset barn og unge er under. Jeg har så lyst til å vise de det jeg har oppdaget - at det å se fin ut er noe av det minst viktige kroppen deres kan gjøre. Jeg gleder meg til å fortelle de om turen min da jeg kommer hjem. Kan jeg, kan de. Jeg håper også på å nå ut med budskapet mitt til flere gjennom sosiale medier og andre kanaler. Tenk så herlig om min tur kan sette et eksempel som kanskje kanskje kan hjelpe noen? 

IMG_2628.JPG