Mine beste vinterturtips!

På vinterturer, som ofte kan være ganske tøffe, er et hvert tiltak som kan gjøre livet litt lettere velkomne. Jeg har tre tips jeg mener kan gjøre nettopp dette! 

1. Gode rutiner for snøsmelting gir behagelige netter 

Sett bort fra fremdrift er det å smelte snø og lage middag den største arbeidsoppgaven på vintertur. Jeg smelter alltid snø rett etter jeg har lagd middag. Da lar jeg brenneren stå på og spiser mens jeg smelter videre. Det kokende vannet går på termos og Nalgeneflasker. Nalgeneflaskene trer jeg en sokk over og putter i posen. Det er helt utrolig hvor mye det har å si for varmen at man har noe å varme seg på som en ikke trenger å bruke egen kroppsvarme på å varme opp og holde varmt. I tillegg har man drikkevannet klart neste morgen og har dermed spart én time på morgenrutinene (Om ikke du må ha morgengrøt og kaffe og dermed må fyre opp uansett)! 

2. Aldri slå sammen teltet helt

Om du har tunneltelt, ikke slå det heeelt sammen. La stengene bli i kanalene, knekk de over halvveis og rull teltet sammen til en lang pølse som legges på pulken. Det fins egne teltposer til den slags bruk. Prøvd å tre i stenger i kuling alene? Det går nesten ikke. Da er det stor trygghet at teltet nærmest bare må bardunere og spennes opp. Og på godværsdager er det uansett deilig å spare tid! PS: anbefaler å teipe alle ledd på ste egne bortsett fra midterste før du legger ut på tur. 

IMG_0304.JPEG

3. Bedding/sleeper 

For en oppfinnelse! Med en bedding eller en sleeper får man en slags bag som akuratt har plass til sovepose og liggeunderlag (aldri nok med ett) utslått. Senga er altså helt klar når man åpner sleeperen. Denne plasseres enkelt oppå pulken. 

IMG_3116.JPG

Sleeper (grønn) og utslått telt i pose over  

Etappebeskrivelse: Breheimen

Breheimen har rykte på seg for å være vill og vakker. Noe jeg utvilsomt sier meg enig i. Breheimen er også kategorisert som den tøffeste etappen på MASSIV IV. Det stemmer nok, men jeg syns ikke det var så veldig mye tyngre enn Jotunheimen egentlig.  

FullSizeRender.jpg

Krossbu -  Nørstedalsseter (22 km)

Om man har gått nedom Krossbu slik jeg gjorde går de første to kilometerene rett vest mot Sognefjellshytta. En liten bakke og ellers helt flatt. Etter Sognefjellshytta går man i en særdeles kronglete rute ned mot Storevatnet (1270). Her måtte jeg flere ganger opp med kompasset for å sjekke at jeg var på rett spor, da det føltes som om jeg gikk i ring. Det var riktignok kvista, men jeg var helt sikker på at jeg hadde havna i en av rundløypene. Jeg hadde ikke det. Storevatnet er regulert, og det var svære isblokker i enden av vannet. I tillegg går man ut på vannet omtrent der de tapper, så vær veldig nøye med å følge kvist her! Når storevatnet er kryssa skal man få klatre litt, opp til omtrent 1600 moh. Ganske bratt opp her, men ikke uoverkommelig. Deretter venter en fin nedkjøring til Liabrevatnet (1460 moh) før man går inn i Vetledalen. En fæl dal. Særlig å gå ned med pulk. Det er helninger i alle retninger kombinert med nedstigning, noe som betyr at man er garantert pulkvelt. Her var jeg så klønete at jeg knakk en del av draget til pulken min, noe som resulterte i en latterlig tung og vond avslutning på etappe. Desto nydeligere var det å se Nørstedalsseter når dalen endelig var for forsert. 

Utsikten fra sovesalen på Nørstedalsseter 

Utsikten fra sovesalen på Nørstedalsseter 

Nørstedalsseter - Sota Sæter (22km)

En av turens aller fineste etapper! Variert og i forholdsvis lett terreng var det en fryd å gå! Fra Nørstedalsseter setter men kurs nordvest mot Viflamyrane, et regulert vann som man ikke kan gå på. Man må gå langs vannet, men det er ikke så bratt, så det skal gå helt fint uten for mye velt, det gjorde det for min del. Etter Fivlamyrane har man gått, tja, omlag 6 kilometer av etappen. De neste 4-5 går i fint flatt terreng nede i en bred og vakker dal (1100 moh).

Fint terreng i Fortunsdalen

Fint terreng i Fortunsdalen

Deretter starter oppstigningen mot Fortundalsbreen som er akkurat så bratt at du kjenner det i beina uten at det føles veldig tungt -en kjekk motbakke opp til 1600 meter (om du ikke er redd for litt vind anbefaler jeg camp 200 meter før stiskillet ved på sørsiden av breen, da har du utsikt til breen i nord og Fortundalsbreen i sør, nydelig!).

Turens siste, og fineste leirplass.  

Turens siste, og fineste leirplass.  

En får gå på breen i rundt 3 kilometer før moroa er over og en må stålsette seg for 800 meter med nedstigning. Tidvis bratt. De siste kilometerne skal man krike og kroke seg gjennom en skog. Litt masete og for min del måtte jeg ta av meg skia. Plutselig åpenbarer Sota Sæter seg mellom trærne - også er søren meg turen over! For en følelse det var. Max mestring! Om du lurer på å gå MASSIV, gjør det! Gå gjerne mot nord, det er fint. 

Oppdatering fra Jotunheimen

God kveld! Nå ligger jeg god og varm langt nede i soveposen. Ute er det omtrent 20 minus og bris. Da føles det ekstra godt å være «inne». 

Under kveldens teltoppsett 

Under kveldens teltoppsett 

I skrivende stund er jeg i Jotunheimen. Det er ikke mange timene siden jeg kom hit, dagen startet i Skarveheimen på Sulebu. I natt var det nemlig stiv kuling og da sover jeg helst ikke i telt. Sulebu var en veldig hyggelig hytte, og da vi var hele ti stykk der ble det en fin og sosial kveld. Det var også utrolig deilig å starte dagen i dag i en varm hytte med varm frokost!

IMG_0701.JPG

Jeg møter en del erfarne fjellfolk mens jeg svanser rundt her, og prøver å alltid å melke de for informasjon om de kommende etappene. Det later til at de tøffeste etappene ennå gjenstår, noe en egentlig kan lese ganske greit fra et kart. Men, de fleste sier at Breheimen (som jeg regner med å være i innen fire dager) virkelig er ekstremt. Mange bratte partier og mye dalfører som heller i alle retninger. Da er det godt å vite at jeg ligger langt foran skjema og kan sette av et par ekstra dager til både Breheimen og Jotunheimen som jo også er ganske kupert. Det er veldig slitsom å hele tiden gå under et tidspress og jeg er megaglad for at været ikke har hold meg for mye tilbake og at jeg slipper dette. De kommend ni dagene skal jeg kose meg på tur med god tid og mye natur. Dette blir bra!  

IMG_0612.JPG

 

 

Snart avreise

Da er det snart klart for avreise. Jeg blir kjørt til Haukeliseter i morgen, torsdag, og starter turen min på fredag. Nordover. Planen er å følge et viktig prinsipp den første dagen, nemlig at første etappe på en lengre tur skal være kort. Jeg ser derfor for meg å ligge ved Mannvatn den første natt, knappe seks kilometer (og en del bratte høydemeter) fra start. Deretter bestemmes etappene ut fra vær, føre og form. Jeg har masse av tid, og det er fint. 

IMG_0326.JPEG

I skrivende stund føler jeg på så mye. Jeg er spent, på både en god og en dårlig måte. Hvordan blir det å være alene i en måned? Hvor lenge skal den pokkers Sibir-kulda vare? Kommer utstyret til å holde? Det er mye som kan gå galt. Men som regel gjør det ikke det, og om ting går galt fins det jo alltids en løsning. For mest av alt gleder jeg meg. Jeg gleder meg så utrolig mye til å leve det enkle og samtidig så fokuserte livet. En skal bare gå, sove, spise og nyte. Og føle litt på at man lever. Dette blir bra!

Jeg skal prøve å oppdatere litt her når jeg har dekning. En gang i uken eller noe vil jeg anta. 

Omtale av Bergans Helium Dome

I forbindelse med bytte av telt, tenkte jeg at det kunne være greit å skrive en omtale om mitt forrige telt - Bergans helium dome. Dette teltet kjøptet jeg med min turvenn, Iselin. Vi kjøpte det altså for å bruke sammen, primært på vintertur. Da Iselin har flyttet fra Bergen og jeg kommer til å dra mer på tur alene i tiden fremover, valgte vi å selge dette teltet for å så kjøpe hvert vårt. Generelt har vi vært godt fornøyd med teltet. I det føgende kommer en mer detaljert omtale.

Spesifikasjoner:

  • Selvbærende kuppelkonstruksjon
  • For 2-3 personer
  • For helårsbruk
  • Mål ytterduk BxLxH: 235x375x135 cm
  • Mål innerduk BxLxH: 225x205x125 cm
  • Soveareal: 4,1 m²
  • Vannsøyle ytterduk: 3000 mm
  • Vannsøyle bunnduk: 5000 mm
  • Vekt: 5 kg ink. pakkpose, stenger og barduner
  • 2 innganger
  • 1 fortelt
  • 2 ventilasjonsåpninger
  • 6 barduner
  • 21 plugger

(Spesifikasjoner hentet fra hektapatur.no)

23223264_10159618282440385_1192085931_o.jpg

Vekt

Teltet veier 5kg uten snøplugger. Jeg antar at snøpluggene tilfører 200-300 gram ekstra. 5-5,5 kg utgjør ikke så mye i en pulk. Man kan få lettere vintertelt, men jeg syns så absolutt det er greit å "betale" 2-3 kg for et større telt vinterstid. Ved ett tilfelle brukte vi teltet på høsten og fraktet det da i sekk. Da syns jeg 5 kg var altfor mye. 

Pris

Teltet er i skrivende stund priset mellom 4000 - 8000 kroner (prisjakt.no). Her får man altså mye telt for pengene. 4000 kroner for et godt vintertelt - det er bra! 

Oppsett

Teltet er lett å sette opp om man er to. Jeg har ikke prøve å sette det opp alene, men ser for meg at det ikke er like greit. Om man i å tillegg til å være alene skal sette opp teltet i noe sterk vindt tror jeg  det er nærmest umulig. En setter først opp innterteltet og trer deretter ytterteltet over- en prosess som ikke kan være særlig grei å gjøre på egenhånd mens man kjemper mot vinden.

Stenger og stangkanaler er fargekodet, så forveksling her skal godt gjøres. "Lommene" som stengene skal ned i, har en veldig grei løsning der du kan stramme stroppene som lommene er festet i etter du har satt ned i stanga. 

Er man to stykk som har satt opp teltet et par ganger før, tar prossesen omlag 15 minutter. Deretter følger en 15 minutter med graving av kuldegrop og tildekking av stormmatter.  

Oppsettet er akuratt ferdig og vi er klare for å bære inn utstyr. 

Oppsettet er akuratt ferdig og vi er klare for å bære inn utstyr. 

Størrelse

Altså. Her er det ikke mye negativ å si. Teltet er stort! Takhøyden på 1.25 meter betyr at alle kan sitte godt oppreist i teltet og ikke altfor høye jenter, som meg og Iselin, kan stå (med en voldsom 90 graders bøy i hofte/rygg) å skifte. For oss to var det god plass til å sove i midten av teltet mens vi hadde pulkposene våre på hver vår side.

Teltet er spesifisert som et telt for 2-3 personer. Etter min mening er det perfekt for to på vinteren og greit for tre personer med små sekker ellers i året. 

Solbrent fjes i stort telt! Foto: Iselin Spernes 

Solbrent fjes i stort telt! Foto: Iselin Spernes 

Stødighet

Telter har kuppelskonstruksjon noe som betyr at det er selvstående. Dette er en stor fordel sommerstid om man telter på steder hvor det er liten mulighet for å feste barduner og plugger. Etter min erfaring har det ikke mye å si vinterstid. Det har derimot stormattene. Teltet har store, gode stormmatter som har alt å si vinterstid i tøft vær. Skal jeg bare gi ett råd tilknyttet vintertelt vil det være å aldri kjøpe et telt uten stormmatter. De lærer man fort å elske.

Teltet har mer enn nok barduner og fester for teltplugger. Vinterstid er man dog avhengig av snøplugger da de vanlige smetter opp fra snøen på et blunk. 

Vi har fått testet teltet i ganske kraftig vind, rundt 18 m/s - sterk kuling. Sterk kuling var på ingen måte et problem for teltet. Det sto som en bauta. 

Med stormmatter blir det en del ekstra arbeid i forbindelse med oppsett av telt, men også mye mer trygghet gjennom natta, særlig om det blåser! Foto: Iselin Spernes 

Med stormmatter blir det en del ekstra arbeid i forbindelse med oppsett av telt, men også mye mer trygghet gjennom natta, særlig om det blåser! Foto: Iselin Spernes 

Funksjoner

Teltet har to innganger og ett fortelt. Den ekstra inngangen på baksiden har altså ikke fortelt og er derfor ganske trang og tett innpå innerteltet. Den føltes overflødig ved kortere overnattinger og ofte gadd vi ikke bruke den. Vi gravde da godt igjen stormmattene ved denne inngangen og hadde ingen kuldegrop. Ved ett tilfelle skulle vi overnatte to netter på samme sted og gravde da grop ved bakre inngang, det var veldig greit å ha for å spytte under tannpuss og eventuelt tømme tisseflaska på de ekstra kalde nettene. 

Hovedinngangen, med fortelt, er passe romslig. Graver man en dyp grop er det mer enn nok plass til å lage mat, sette fra seg skistøvler osv. I forteltet er det også vindu, noe som er veldig greit for å sjekke været under en kald frokost. I forbindelse med forteltet kan det være greit å nevne at det ikke fins noen måte å feste åpningen i åpen posisjon. To enkle stropper med borrelås kunne fikset dette enkelt. Vi syns begge det var veldig rart at dette ikke fantes, og vi lurer nesten på om det var en feil på teltet vårt?

Forøvrig har teltet gode luftefunskjoner og det følger med et praktisk tørkeloft. Det har selvølgelig myggnetting og glidelåser glir godt. 

Oppsummert

Jeg mener at Bergans helium dome er et veldig godt vintertelt for to personer som er både romslig og stødig. Til dette formålet, to personer på vintertur, vil jeg absolutt anbefale teltet. Om man bare er èn person tror jeg teltet er for vrient å sette opp og antageligvis vil også mange mene at det er for tungt for èn. Jeg tror også man kan finne lettere og billigere alternativer som er mer enn godt nok for vår, sommer og høst.