Ruta mi!

Det er på høy tid å fortelle om hvor jeg faktisk skal gå. Turen jeg skal gå tar utganspunkt i en av DNT sine langturer - MASSIV IV. Denne turen går fra Sota Sæter i Breheimen til Haukeliseter på Hardangervidda. På veien går man også gjennom Jotunheimen og Skarveheimen.  Turen er 350 kilometer. Noen endringer har jeg dog gjort. 

IMG_5570.JPG

For det første har jeg snudd ruta. Jeg starter på Haukeliseter. Det er to grunner til dette. Mellom Sota Sæter og Nørstedalseter (i Breheimen) må man krysse en bre. Da jeg går alene og ikke har noe særlig brekunnskap å skryte av, er jeg helt avhengig av at det er kvistet for å forsere trygt. Det kvistes først rundt 24. mars i det området, omtrent tre uker ut i turen min. Noe som gjorde det helt nødvendig å gå mot nord. I tillegg håper jeg at om jeg går nordover, så går jeg med våren. Det er større sansynlighet for fint vær i slutten av mars, og finværet vil jeg helst ha i Jotunheimen og Breheimen som både er ukjent for meg og hvor det er tøffere terreng. 

Ruta starter altså på Haukeliseter. Derfra går jeg en av de klassiske krysningene av Hardangervidda til Finse. Ved Finse går jeg inn i Skarveheimen hvor jeg følger høyfjellsruta til Jotunheimen ved Tyin. Derfra setter jeg kurs mot Sognefjellsveien før jeg til slutt trer inn i Breheimen og siste etappe med "målgang" på Sota Sæter.

IMG_5563.JPG

Jeg har også utvidet ruta litt, med omlag 50 - 60 kilometer. Ved Krækkja på Hardangervidda har jeg planlagt å gå nedom Heinsete før jeg går til Finse. For det første er det en veldig flott skitur ned dit, over lange, fine vann. Det er også utrolige greie folk som jobber der, og som på en tidligere tur var god hjelp i nøden. De kjørte oss med scooter til riksvei 7 og videre til Ustaoset med bil da turfølget mitt ble såpass skadet at hun ikke kunne gå. Veldig snilt, og jeg skulle gjerne takket de en gang til. 

Jeg kommer også til å gå Jøkulrunden da jeg er ved Finse. For det tror jeg er Norges fineste skitur. Dette forutsetter igjen at det er kvistet der da man går på bre, etter kvisteplanen skal det være det, så jeg krysser fingrene for at været tillater kvisting etter planen. 

Hvorfor en DNT-rute? 

Det er flere grunner til at jeg har valgt å ta utgangspunkt i en av DNT sine turer. Dette er min første langtur helt alene på vinterstid. Det at det ligger hytter langs hele ruta er en trygghet. Jeg har ikke planer om å bruke de noe særlig om alt går som det skal. Men om det ikke skulle gjøre det er hyttene en stor trygghet. Det å kunne tørke klissvått utstyr eller søke skikkelig ly i ordentlig uvær er en stor fordel. I tillegg legger ikke DNT opp rutene sine i skredfarlig terreng. Dette er så klart noe jeg kunne klart helt selv også, men jeg tror de erfarne fjellfolkene i DNT klarer det hakket bedre. Det er også fint å ha tilgang til detaljert ruteinformasjon og råd fra tidligere turgåere. 

Jeg var litt redd for at det å gå en DNT-rute gjorde turen min mindre ekspedisjonsaktig, men det skal nok gå helt greit. Jeg går før sesongen virkelig starter i fjellet, noe som tilsier at jeg ikke kommer til å møte mange. I tillegg skal jeg jo sove i telt, gjerne et stykke unna hyttene. Så får heller min neste langtur gå utenfor løypenettet. 

Den siste treningsturen før langtur

I helgen som har vært var jeg på den siste treningsturen min før langturen, som det nå bare fire uker igjen til! Hjelp. Men det må sies at jeg etter denne turen føler meg veldig klar. Det virker som om det meste er på plass. Der det skortet mest er kanskje formen. Fy søren, så utrolig tungt det var å traske oppover den dagen det var altfor mye nysnø. Krysser fingrene for at snøen bærer bedre om en måned. 

Lørdag. Skare og sol. Alt var lett og fint!

Lørdag. Skare og sol. Alt var lett og fint!

Det som er så rart når man liker å være på lange vinterturer er at det ofte kan gå 8 - 9 måneder mellom hver tur og at man faktisk kan glemme mye mellom sesongene. Hvor kaldt føles egentlig ti minus? Hvordan er det å være i teltet mens det blåser stiv kuling? Hvor forferdelig er det å styre med brenner i kulda? 

Teltet etter en natt med mye vær. 

Teltet etter en natt med mye vær. 

Vi hadde en natt med mye snø og vind. Det var veldig greit, da vi fikk teset teltet skikkelig. Det blåste kuling jevnt i noen timer, og vi hadde liten storm i kastene. Teltet ristet godt, men det var aldri noen tvil om at det skulle holde. Delt tålte mye snø også, som man kan se på bildet. Her hadde vi også vært ute å gravd det frem to ganger. Det var heller ikke noe problem å rigge og rive leir i en del vind. Godt å vite. 

Bra med vind, da koser man seg i hetta. 

Bra med vind, da koser man seg i hetta. 

Og brenneren, der stemte det jeg husket. Det er grusomt. Kaldt, kaldt, kaldt. En kan jo få til en del med liners på, men de søler jeg alltid bensin på, så de tør jeg ikke ha på. Men så er det premien da, varmeflaske, varm mat eller som vi slo til med da vi lå værfast: Irish coffee! 

27710586_10160020128395385_576353191_o.jpg

Kulda når henda ikke skulle drive med metall var der i mot helt greit. Jeg har begynt å lage varmeflaske (bruker bare Nalgene flaska mi, holder i omtrent tre timer), og det gjør en utrolig stor forskjell. Det er veldig godt å ha noe å varme seg på som du ikke må varme opp med din egen kroppsvarme først. Temperaturen lå vel på omtrent ti minus og med en skikkelig pose å sove i og dunjakke å ha på før en legger seg føles ikke det kaldt i det hele tatt. Fint å bli minna på det. 

Det må også nevnes at det var veldig fint å ha med en venn på turen. Neste tur blir jo alene. Det skal gå helt greit, jeg trives godt alene og koser meg stort med bøker i teltet og egne tanker mens jeg går. Men, det er ingen tvil om at gode turvenner som Iselin å le med og dele opplevelsen med vil savnes. 

En god turvenn! 

En god turvenn! 

Jeg har også testet en god del nye produkter på denne turen. De kommer jeg til å skrive mer om senere.