Turåret 2018

Jeg satser på å gjøre 2018 til tidenes turår! En del turer er allerede planlagt så det lover godt. 

Januar/februar 2018  

I månedsskifte januar-februar drar jeg på den siste treningsturen min før langturen. Treningsturen er lagt til Hardangervidda, da det er så greit å komme seg dit med tog fra Bergen. Målet er å virkelig få rutinene på plass før vinterturen. Oppsett av nytt telt står særlig i fokus, og jeg håper på godt med vind for å få testet dette i litt tøffe forhold. I tillegg ser det ut til at Iselin blir med på turen, noe som blir megahyggelig!  

FullSizeRender.jpg

 Mars 2018  

I starten av Mars er det endelig dags for langturen min! En hel måned der det å være på tur er hverdagen. Fy søren, det blir fint!  

IMG_2666.JPG

 Mai 2018  

I starten av mai reiser jeg til Svalbard med kjæresten min for å besøke en Karoline, en venninne som skal studere der et semester. Toppturer i isbjørnland blir en stor opplevelse!  

bilde: Svalbardblues.com

bilde: Svalbardblues.com

Juli 2018 

I juli reiser jeg til Tanzania for å prøve meg på Kilimanjaro. Det blir godt å kjenne litt på høyden igjen.

bilde:  hat.net

bilde:  hat.net

I slutten av Juli går turen til Bø i Vesterålen med Kaja. Vi skal besøke Børre, en fantastisk fyr vi møtte på turen til Elbrus. Børre skal i forkant av dette besøke forsøke  (og jeg tipper han klarer det) å bestige Denali. Jeg gleder meg til å høre om turen hans mens vi utforsker fjella i Vesterålen under midnattssola. Særlig stas blir det med et planlagt forsøk på å klatre Stetind mens vi er der. 

Børre - en skikkelig fjellfant!  

Børre - en skikkelig fjellfant!  

August 2018  

 Årets foreløpig siste planlagte tur blir en hytte-til-hyttetur med venner. Vi har fortsatt ikk bestemt oss for området, men vi vurderer sterkt Rondane. Det blir nok en god avslutning på sommeren! 

IMG_4750.JPG

Turåret 2017

Turåret 2017 har vært lærerikt og variert. Men nå, når jeg ser tilbake på det er det kanskje noe fattigere enn jeg hadde trodd. Min oppfatning var at jeg hadde pakket med meg teltet og dratt ut i naturen så raskt jeg hadde muligheten, men det kan åpenbart ikke være tilfellet. Studier og helgejobbing har nok spist mer av turtiden enn jeg ante. Det går dog helt fint, da det blir lett å sette seg et nyttårsforsett for 2018; sove mer ute. For det er noe av det beste som er. 

Til poenget med dette inlegget - en årskavalkade av små og litt lengre overnattingsturerturer:

Februar 2017

Årets første tur fant sted i slutten av Februar på Hardangervidda. Vi hadde på forhånd sett at det var meldt ganske ruskete vær, så vi hadde hverken store planer eller forventninger om mye tid på ski. De første dagene ble det sånn. En KORT tur og en kort tur, henholdsvis 500 meter og 6 - 7 kilometer om jeg husker rett. Med Hallingskeid som en trygg base. 

Dårlig vær, men bra humør!

Dårlig vær, men bra humør!

Dagen vi bare gikk 500 meter, men hoppet mye

Dagen vi bare gikk 500 meter, men hoppet mye

Til slutt fikk vi godt vær og satte kurs mot Finse, der vi sov i telt på Finsevann. Turen fra Hallingskeid til Finse var fantastisk med nydelig vær, fine samtaler og masse sang for å komme oss gjennom de tråeste strekkene. 

En nydelig dag for å gå en skikkelig tur!

En nydelig dag for å gå en skikkelig tur!

IMG_2433.JPG

April 2017

I April bar det nok en gang til Hardangervidda, denne gangen med Iselin. Vi hadde planlagt en rundtur: Finse - Krækkja - Hein - Rauhelleren - Stigstuv - Kjeldebu - Finse. Turen gikk ikke helt som planlagt. Vi hadde for eksempel ikke sett for oss å sove noe særlig på hyttene, men allerede på dag to måtte vi gjøre det, da det hadde regnet hele dagen og ALT var klissvåt. En tørkenatt der altså. På vei mot Rauhelleren satte det verste gnagsåret jeg noen sinne har sett oss ut av spill. Vi fikk fantastisk hjelp av folka på Hein, som kjørte oss med scooter og bil til Ustaoset, der vi tok toget tilbake til Finse og satte opp basecamp der. Iselin koste seg med å grave sittegruppe og sole seg mens såret fikk være i ro og jeg tok en dagstur på Hardangerjøkulen, antagelig den fineste skituren jeg har gått. De to siste dagene var vi på Finsehytta for da fikk vi full storm på vidda. 

Fine dager på vidda 

Fine dager på vidda 

Og i teltet

Og i teltet

Dronninga av basecamp

Dronninga av basecamp

Mai 2017

Så kom mai, og det var over og ut for vinterturer. Nok en gang var jeg på tur med Iselin, og denne gangen var også Milli med. Vi tok med oss hengekøyene våre på Fløyen og tok middag, solnedgang og soloppgang der. Veldig fint var det. 

IMG_3366.JPG

Noen dager etter fikk Milli og jeg presset inn en teltur på Vidden midt i eksamensperioden. Vi gikk opp i tykk tåke og regn og våknet til dette!

IMG_5421.JPG

Juni 2017

I Juni ble det bare en liten telttur i Øygarden. Milli og jeg. Og havet og en bok. En fredelig, liten tur. 

Verdens fineste!

Verdens fineste!

Juli 2017

Turmessig ble juli det store høydepunktet. Det var da Kaja og jeg dro til Russland og søren meg klarte å bestige Elbrus. Det var utrolig spennende å få erfare høye fjell. Elbrus var en fin og forholdsvis myk inngang til den verdenen. Men, Elbrus må nesten få sitt eget innlegg da det er så mye mer å si om den turen enn det jeg får plass til her. Noen bilder får tale for seg selv.

Akklimatisering i majestetiske omgivelser 

Akklimatisering i majestetiske omgivelser 

IMG_4389.JPG
På toppen av Europa!

På toppen av Europa!

August 2017

I august var det mamma som var turvenn, og Skarveheimen som sto for tur. Turen var selvfølgelig for turens skyld, men også for å bli kjent i området før jeg skal gå der i vinter. Veldig glad for det, da jeg kjenner meg veldig trygg på denne etappen nå etter å ha vært der. Denne turen har jeg skrevet mye om før så jeg kommer ikke til å gjenta meg her.

IMG_4733.JPG

Oktober 2017

Da det var meldt eksepsjonelt bra vær en helg i oktober bestemte jeg meg for å ta en telttur på sparket. Jeg fikk overtalt Aleks til å følge meg og ta middagen med meg før han gikk hjem igjen. Han er ingen stor fan av å sove i telt, og ikke får den to meter lange mannen plass i sommerteltet mitt heller. Vi grilla veggispølser, drakk vin og så solnedgangen sammen før han tok med hunden og satte kurs hjemover. Jeg ble sittende ved bålet mens jeg hørte på podcast. Konspirasjonspodden, som til vanlig ikke er så skremmende. I denne episoden derimot, snakket de om Dyatlov Pass. Veldig skremmende for ei jente alene på tur. Skulle fortsatt ønske jeg aldri hadde hørt den. Det hele endte med at jeg pakket teltet i en fei og småløp hele veien hjem i mørket. 

IMG_5395.JPG

November 2017

Årets siste tur gikk til Vossefjella med den hensikt å teste nytt telt og komme litt inn i vintertelting igjen. Teltet fungerte godt og jeg holdt meg god og varm hele natten. Det var helt nydelig å leve litt i snøen igjen. Det eneste negative var en kranglete pulk som på ingen måte ville oppføre seg i taudrag. Heldigvis skal det skaffes både ny pulk og stivt drag før neste vintertur som blir i januar. Den, turen i januar, og andre turer som alt er planlagt for 2018 kommer jeg til å dele om noen dager. 

Utdrag fra turdagboka - Skarveheimen (del to)

9. august 2017. Iungdalshytta - Geiteryggshytta (27km)

Før avreise i dag helte vi mot å ta en natt på Kongshelleren før vi gikk videre til Geiteryggshytta. Sånn ble det ikke. Det ble en lang, lang dag. 09:20 gikk vi fra Iungdalshytta, mette etter en god frokost. Litt opp og ned i starten, for å komme oss på ei grei hylle som lå langs vannet.

Mamma på vei opp. Iungdalshytta kan skimtes i bakgrunnen. 

Mamma på vei opp. Iungdalshytta kan skimtes i bakgrunnen. 

Til vinteren går jeg heller på vannet. Trenger ikke gå opp eller ned fra hylla. Ikke at det var en stort jobb. Jeg tror det blir lett å navigere her i vinter. Første del av etappen er på vann i en dal. Kan ikke ta feil da. Mellom tre og fire var vi fremme på Kongshelleren. Vi ble advart om en del steinrøyser på veien, men det kunne ikke måle seg med hva vi hadde vært gjennom. 

Selv da vi satt med lunsjen vår på Kongshelleren var vi ikke sikre. Gå videre eller bli her en natt? Hytta var koselig og vi kunne kost oss godt der. De som alt var på hytta var godt kjent i området og sa at vi hadde den letteste delen igjen. Saken var avgjort. Vi gikk videre.

Den første timen gikk lett. Vi var fulle av pågangsmot og mat. Så kom regnet og verkingen i føtter og knær. Så ble det sånn: 

IMG_4698.JPG

Deretter gikk vi bare på vilje. Ingen gode tanker eller gode følelser i kroppen. Brått lå det tykk tåke overalt, så vi hadde heller ikke noe å se på. Det er ikke alltid gøy å være på tur. Ikke fikk jeg gjort det jeg kom hit for heller - å bli kjent i terrenget. Ser jo ingenting. 

Våt og utslitt

Våt og utslitt

Så var vi fremme! Etter middagstid, med de herlige vertene på hytta ordnet middag til oss, og det trengte vi! 

10. august 2017. Geiteryggshytta - Finse (15km).

Som alltid når jeg sover på sovesal, våkner jeg tidlig. Det er deilig å våkne til at andre våkner. Etter en god frokost var det avmarsj klokka ni. Slakt og deilig et langt stykke langs et vann. Det er så godt å vite at jeg skal gå på det vannet i vinter! Så gikk det opp,opp, opp i iskald tåke. Vi raste avgårde for å unngå kulda. 

IMG_4747.JPG

Vi fortalte hverandre morsomme historier, lo, diskuterte politikk og vipps - så var Finse stasjon der. Vi må ha tatt rekord på den etappen, det gikk så raskt at vi til og med rakk et tidligere tog enn planlagt.

IMG_4733.JPG

Mens vi ventet tok vi ølen vi hadde båret i 70km som smakte helt fantastisk! 

IMG_4759.JPG

Utdrag fra turdagboka - Skarveheimen

Jeg skriver alltid dagbok da jeg er på tur. For min del blir det gjerne sånn at da jeg kommer hjem fra en tur, så har hele den totale turopplevelsen vært så stor at jeg glemmer alle de mindre detaljene, og det syns jeg er veldig trist. 

I sommer gikk jeg og mamma en mindre del av ruta jeg skal gå i vinter, for å bli litt kjent i området i håp om å gjøre vinternavigeringen litt greiere. I tillegg er det jo gøy å vite litt mer enn hva du kan lese av kartet om hva man har i vente. I disse dager sitter jeg med kart og tegner inn ruta, og da er det kjekt å lese i turdagboka samtidig. 

7. august 2017. Breistølen - Bjordalsbu (12km) 

Jeg tok bussen fra Bergen til Borlaug, der mamma og pappa hentet meg med bobilen. De er på vei hjem fra ferie. Eller, pappa er på vei hjem fra ferie, mamma tar noen dager til med meg. Veldig snilt gjort av henne å bli med på denne research-turen. Pappa kjørte oss til Breistølen, hvor første etappe startet. Gikk av gårde i lett stigning på en kjerrevei i opplett. I det vi gikk inn i steinrøysa kom regnværet. For ei steinrøys. En kan aldri løfte blikket. Alt fokus er på å balansere. Etter 4,5 time var vi fremme. Det er litt mer enn estimert tid, men jeg syns det er helt greit. Det var glatt og jeg bærer tungt. Nesten 20kg. Det er galskap. Skal gå hytte til hytte i fem dager og jeg bærer 20 KILO! Jeg skylder på kamerautstyr og stor sekk-syndrom. Og mamma som aldri har vært på denne typen tur før og har pakket så sjukt mye mat (som jeg må bære da mamma har dårlig skuldre). Også har jeg med øl. Aleks har brygget øl for første gang, og den er klar om fire dager. Da må jeg bære den mens den gjærer i fire dager, så jeg får smakt det sekundet den er ferdig. 

Nybegynneren - mamma - med fornuftig sekk. Meg - vært på tur en del ganger - sinnsyk sekk. 

Nybegynneren - mamma - med fornuftig sekk. Meg - vært på tur en del ganger - sinnsyk sekk. 

8. august 2017. Bjordalsbu - Iungdalshytta (15km)

Stein, stein, stein. Skarveheimen - hvorfor er du så stappfull av stein?? Sjukt stress. Morgendagen blir like ille, det er vi blitt fortalt. Det er utrolig oppløftende å vite at neste gang jeg skal gå her, ligger denne steinen langt under snøen. Terrenget vil fortsatt være kuppert og jeg ser at det er mange stykker av turen som blir svært tungt på ski. Så lenge jeg klarer å huske på hva som ligger under snøen bør jeg likevel klare å holde motet oppe. 

Stein, stein, stein, mamma, stein, stein.

Stein, stein, stein, mamma, stein, stein.

I dag var det viktig for oss med en god lunsj, så vi fyrte opp brenneren og tok oss en real hver. Jeg sto for matlagingen og helte ut halvparten av maten til mamma ved et uhell. Sånn går det som regel. Heller ut andres mat, min egen mat, alles kaffe. Jaja. 

I bunnen av dette steinfrie paradiset spiste vi lunsj. I ly og like ved en liten elv med friskt vann. 

I bunnen av dette steinfrie paradiset spiste vi lunsj. I ly og like ved en liten elv med friskt vann. 

Det var helt fantastisk å komme frem til Iungdalshytta og tre-retters i selskap med mange hyggelig vandrere. Det er helt utrolig hvor lett det er å bli kjent med folk på DNT-hytter. En har liksom alltid noe til felles. Vi skulle alle videre i samme retning i morgen, og praten dreide seg stort sett om hvorvidt man bør ta en natt på Kongshelleren eller gå helt til Geiteryggshytta. Vi har ikke bestemt oss. Får se an i morgen. 

Dagen ble avsluttet med tannpuss i solnedgang og nydelig natur. 

Nydelige omgivelser for tannpuss. 

Nydelige omgivelser for tannpuss. 

Siste del av turen deler jeg i morgen. Og det er mye spennende i vente! Deler vi opp neste etappe? Er ølen snart ferdig? Hvordan smaker den? Knekker jeg omsider under vekten av sekken? Hehe ;)