Utdrag fra turdagboka: Kilimanjaro, del 2

Dag 5, 11. juli 2018 

Endelig er vi i basecamp på 4700 moh! Veien hit var lang, kjedelig og hadde veldig fin utsikt til fjellet når skyene tillot det. Etappen var såpass lang at vi spiste lunsj underveis, det var deilig med en litt lengre pause i løpet av dagen.

IMG_2340.JPG

På slutten av dagens etappe begynte det å bli tungt. Jeg følte liksom aldri at jeg fikk pusten ordentlig ned i lungene. Tok en liten helsesjekk ved ankomst. Oksygenmetningen var på 75% og hvilepulsen lå på 130. Ikke rart jeg føler meg litt uggen.  

Etter noen timer med hvile og mye drikke føler jeg meg bedre, men er spent på i natt. Nå skal vi spise og sove noen timer før vi står opp igjen 23:00 og går 24:00.  

Høyde: 4700 moh

11. juli 22:30  

Snart går vi, formen er ok, men jeg er spent. Mens vi andre sov ble et av medlemmene i gruppa evakuert på grunn av kraftig høydesyke og et annet medlem ble med som følge. Det var veldig synd, da det er fine folk jeg håpet skulle være med på toppnatta. Nå må vi gå å spise før det bærer i vei! 

IMG_3430.JPG

Dag 6, 12. juli 2018  

Endelig nede igjen etter de kanskje ti tøffeste timene i mitt liv. Vi begynte å gå 24:00 og formen var fin her på 4700 moh. Alt på 5000 meter begynte jeg å bli kvalm. På 5200 begynte jeg å kaste opp. Jeg kastet opp/brakk med omlag hvert tiende minutt og jeg gikk fort helt tom for både væske og mat i magen. Til slutt sluttet jeg å prøve å drikke, da det kom rett opp igjen. Terrenget var veldig tøft, til tider 45 grader og jeg var kvalmere enn jeg noen gang har vært samtidig som jeg ikke fikk puste skkkelig. Vi skulle gå 1000 høydemeter i veldig bratt terreng, før det slakket av ved Gilmans Point. Aleks spurte flere ganger om han skulle følge meg ned, men jeg var ikke klar for å snu. Vi ble enige om å prøve å gå til Gilmans for så å ta en vurdering der. Og det klarte jeg, jeg kom meg til Gilmans, selvom jeg måtte presse meg hardere enn noensinne. Formen var elendig, men jeg visste at terrenget skulle bli mye lettere her fra. jeg hadde lyst til å forsøke å gå videre.

IMG_3428.JPG
IMG_3432.JPG

På veien fra Gilmans til Stella gikk vi på en smal sti hvor det var plass til én i bredden. Jeg havnet langt unna både Aleks og guide. Jeg ble dårligere og dårligere men orket ikke si ifra. Jeg sjanglet og begynte å se uklart. Jeg skjønte at jeg burde snu, men klarte ikke forstå hvordan jeg skulle gi beskjed om det. Så jeg gikk videre i en slags tåke. En time senere nådde vi Stella Point, hvor Aleks satt og hvilte på sekken. Jeg veltet meg ned ved siden av han og spydde og gråt om hverandre. Nå var det nok. Det skjønte guidene også, som ble enige om at jeg måtte ned. Jeg ble tildelt en guide, Josef, som skulle følge meg ned. Aleks insisterte på å bli med, men jeg så at formen hans var fin og overtalte han til å prøve.

Aleks insisterte på å ta et bilde på Stella Point. Dette er mitt jegskalsnartspy-smil

Aleks insisterte på å ta et bilde på Stella Point. Dette er mitt jegskalsnartspy-smil

Å gå ned igjen var helt nydelig! Litt ekkelt uten balanse, men å kjenne kvalmen minske for hver høydemeter var fantastisk. Nede i campen møtte jeg tre av de andre deltakerne som måtte snu på Gilman eller før. Vi var altså seks stykk som ikke nådde toppen. Av atten. Nå venter jeg på Aleks i teltet, håper han klarte det! 

... 

Aleks klarte det, men han var ikke bra - i det hele tatt. Jeg gikk ham i møte og så allerede på lang avstand at han ikke var seg selv. Han så så sint ut. Vi begynte å snakke sammen og jeg forsto raskt at han hadde hatt noen voldsomme hallusinasjoner på vei ned og var veldig forvirret. Han hadde også til stadighet satt seg ned for å sove. Jeg ble veldig bekymret og snakket med Julius som hadde fulgt ham ned. Han mente det var hjerneødem og vi måtte evakuere umiddelbart. Aleks fikk medisin mot dehydrering mens jeg pakket bagasjen vår, og etter bare 20 minutter var vi på vei ned. De første fire timene måtte vi gå til fots. Det var tungt for Aleks, som jo var ganske syk, men vi fikk både bærehjelp og egen guide som løp i forveien for å få dekning for å ordne videre evakuering. Fremme på campen på 3900 meter forventet vi å se bilen som skulle kjøre oss ned. Den var ikke der. Vi hadde kommet lavere, men Aleks måtte enda lavere for å bli frisk. Det ble mange timer med venting i campen. Etter fire timer kom bilen, og jeg pustet ut vel vitende om at Aleks nå skulle komme seg ned i lavlandet - den eneste kuren for hjerneødem. 

Nøyaktig 24 timer etter vi sto opp for å gå mot toppen av Kilimanjaro satt vi på et hotell i Moshi, nydusjet med middag og fotball-VM på skjermen (og en mye piggere Aleks). Snakk om kontrasterer. 

IMG_2419.JPG

Utdrag fra turdagboka: Kilimanjaro (del 1)

I sommer reiste jeg og kjæresten min på tur med Hvitserk til Kilimanjaro og som alltid på tur, skrev jeg dagbok. Håper det at jeg deler litt fra den kan være nyttig for andre som vurderer å ta turen til Kilimanjaro selv!

IMG_2456.JPG

Dag 1, 7. juli 2018 

Vi sto opp litt ekstra tidlig for en siste gjennomgang av utstyret. Selvom Kilimanjaro er et travelt fjell med mange besøkende er det likeså et fjell som krever sitt (i alle fall toppnatta) og utstyret bør være i stand og på plass. Klokken ni reiste vi, i en minibuss som var litt for trang for en to meter høy Aleksander. Bussturen tok omlag tre timer. Vel fremme i nasjonalparken fikk vi lunsj, enorme mengder og veldig godt. 

Så var det på tide å gå. Pole pole. Sakte sakte. Det var mange som syns dette var vanskelig, men heldigvis hadde vi hovedguide Julius som styrte tempo i front. Vi gikk fra frodig regnskog til et mer buskete terreng.

IMG_2220.JPG

Vi gikk i omlag to timer og tilbakela 400 - 500 høydemeter før vi ankom Simba Camp. En veldig behagelig etappe. Like behagelig var det at teltene sto klare og at både te og popcorn ventet oss i messeteltet. Middagen var igjen, stor og god!

Studerer kartet og veien videre i Simba Camp

Studerer kartet og veien videre i Simba Camp

Nå ligger vi soveposene klare en god natts søvn. Vinterposen er foreløpig alt for varm, men det varer nok ikke lenge. Vi gleder oss til å bli vekket med te i teltet 06:30 i morgen, for et liv!

Høyde: 2671 moh

Dag 2, 8. juli 2018 

Vekking og te «på senga» var like deilig som vi hadde håpet. Før vi gikk avgårde ble vi introdusert for teamet på 59 (!!). Det virker voldsomt, men vi er glad for at vi kan være med på å skape så mange arbeidsplasser. De sang og danser for oss, det var veldig fint. Etappen fortsatte i buskete terreng og vi brukte omlag fire timer på 8km og 800 høydemeter. Det går fortsatt sakte og de fysiske utfordringene er ikke mye å snakke om enda. Fremme i camp 2 la vi oss til å sove litt i sola, som fortsatt varmer godt. Etter lunsj tok vi en akklimatiseringstur, 150 meter opp. Tilbake ventet middagen på oss. Det er stort sett det det går i her; mat, hvile, drikke og gåing. 

Høyde: 3450 moh

Second camp - med flott utsikt til Kilimanjaro

Second camp - med flott utsikt til Kilimanjaro

Dag 3, 9. juli 2018 

Vekking med te, frokost og pakking. Vi gikk avgårde under en knallblå himmel, men vi kunne skimte skyene under oss i Kenya.

IMG_2343.JPG

Etter én time tok de oss igjen og det ble litt guffent. I dag har det ikke vært mange høydemeter å skryte av. I morgen skal vi opp på 4315, det blir spennende med litt skikkelig høyde å føle på.  De fleste i gruppa er fin form. Aleks var litt dårlig i stad, men ble mye bedre etter en lur. 

Høyde: 3617 moh  

Dag 4, 10. juli 2018  

I dag gikk det oppover! Fra 3617 moh til 4315 moh. Det var kjempedeilig med litt motbakker. På tross av høyden er hodet lett, pusten fin og appetitten god. De fleste klarer seg veldig fint, og vi er jo på en høyde hvor det er vanlig å kjenne litt på det, så det er bra. Vi møtte en norsk ektepar i dag, hvor den ene parten var såpass dårlig at de må ned til 3900 moh før de kan gå videre opp. I gruppen vår er det bare to som sliter med litt hodepine, og det går nok over.  

I dag hadde vi turens fineste akklimatiseringstur, opp på en høyde bak leiren. Leieren, Mawenzi, ligger i et slags krater med et vann.

IMG_2472.JPG
FullSizeRender.jpg

Veldig fint! I morgen venter en lang dag, så det er tidlig i seng i dag.  

Høyde: 4315 moh.  

4315 meter over havet og høyt over skyene!  

4315 meter over havet og høyt over skyene!  

Del to følger - med toppnatt, høydesyke og evakuering. Langt mer dramatisk altså, hehe

Utdrag fra turdagboka: Elbrus 2017 del 2

22. Juli 2017 - flyttedag

I dag har vi flyttet opp på fjellet, og det har gått med mye energi til dette. Vi flyttet utstyret med gondol og stolheis, men det gikk med mye energi til å frakte alt (mye mat, vann og annet tungt) fra de ulike transportmidlene. Men vi har heldigvis med oss to - tre yrkesmilitære som organiserte dette meget godt, og det ble en fin opplevelse som skapte enda bedre lagfølelse. 

IMG_2047.JPG

Vi gikk selv siste etappe som tok omtrent en time, før vi var på plass i leiren på 3900 moh. Vi tok en liten hvil i sola før lunsj. Og for en lunsj! Suppe, pasta, muffins, brød og godteri. Spiste oss så mette at maten måtte synke i nesten to timer før vi orket akklimatiseringstur. Vi gikk et par timer oppover breen før mer hvile og lesing i sola.

IMG_2048.JPG

Mens K og jeg leste tok søren meg de vi deler container med (vi sover i container)  å «oppgraderte» hele containeren! De lagde tørkeanretning, gangbro og vasket ned hele containeren som ikke var så ren. Så var det tid for middag, like god som lunsjen. Tidlig opp i morgen, vi skal gå langt og høyt. 

23. juli 2017 

Klokka er snart ni, vi skulle gått åtte. Det tordner og blåser, så ingen tur ennå. På den lyse siden har jeg sovet godt, jeg har ikke hodepine og jeg er rå til å tisse på flaske.

- - -

K har vært å snakket med guiden. Ingen tur i dag. Været er for dårlig.

- - -

Nå har jeg sovet nesten to timer. Deilig. Våknet av at jeg måtte tisse. Doen er grusom, men det plager meg egentlig ikke. Den består av et hull i en stålplate og det er bæsj overalt. Mange som er dårlig i magen her. Det er vanlig i høyden.

Den beryktede doen  

Den beryktede doen  

På vei tilbake møtte jeg T som hadde fått 3G dekning, været i natt (den andre gruppa med nordmenn sin toppnatt) og vår egen toppnatt ser veldig bra ut. Her i containeren går tiden med til kortspill, skravling og vanndrikking.

IMG_2049.JPG

Klokka er bare 12:30 og det er mye dag igjen. Det går fint, gjengen her er så morsom I-K som konsekvent kaller crampons for crabs og H som har festet sikringstau til den høye køyesenga så kona hans kan sove trygt i klatresele, haha!  

24. Juli 2017  

Off. I dag har jeg kjent på høyden. På vei ned fra Pashtukov Rocks. Turen opp var bratt og lang og endte på 4700.

Myk start - MYE tøffere terreng i vente  

Myk start - MYE tøffere terreng i vente  

Det var slitsomt og jeg gikk mye i min egen verden og fokuserte på pusten. Snøen er våt og en sklir litt for hvert steg. Litt før 4700 kom hodepinen - dundrende! Da vi nådde toppen var jeg så ivrig på å komme ned i lavere terreng, at jeg tok av meg stegjerna og skle/jogga ned på veldig kort tid. Det var dumt. Fy fader så vondt jeg fikk i hodet av den raske nedstigningen. Et par ganger opplevde jeg også at lungene på en måte knep seg sammen, det var ekkelt. Turte ikke si det til noen, redd for å ikke få prøve meg på toppen. 

I camp fikk jeg i meg masse lunsj og sov et par timer. Avbrutt av en tur ut med tisseflaska. Klarte ikke gå til doen. Tisset rett bak containerveggen da en gjeng russere rundet hjørnet. Det var flaut, men jeg var helt i ørska og ble ikke flau før nå, timer senere.

Utpå kvelden kom M på sykebesøk. Primært til M, som er veldig dårlig, men han testet meg også. Jeg hadde oksygenmetning på 85 og hvilepuls på 105. Ikke helt bra, men greit nok.  

Vi er spente på været. Det er mye dårlig vær og det er ingen garanti for at vi får prøve på toppen.  

25. Juli 2017  

Hviledag. Har hvilt og pakket. Ikke så mye mer. Håper på toppstøt i natt, men været er ikke bra.  

26. juli 2017  

Sto opp 00:15. Været er bra! Formen er bra! Frokost 01:00. Tidligste frokosten jeg har spist. Klarte litt grøt og te, men sulten er ikke helt på plass. Så skulle det siste pakkes og påkledning og utstyr skulle på plass. Slurver ikke med stegjerna i dag for å si det sånn. Det er ganske kaldt ute. Omtrent minus 15. Jeg syns egentlig ikke det er kaldt til vanlig, men her i høyden er blodsirkulasjonen dårlig og man fryser lett. 

02:00 ble vi hentet av beltebil, og den kjørte oss til Pastukhov Rocks, vi rekker ikke gå helt opp i et stykke. Heldigvis har vi alt vært på Pastukhov Rocks, så vi har gått hele veien, etappevis. Ganske spesielt å kjøre opp den stupbratte fjellsiden mens scootere suser forbi i bekmørket.  

Så begynte vi å gå. Det er helt mørkt og veldig kaldt. Jeg er såpass kald at jeg går i dunjakke. Jeg har aldri brukt dunjakke i aktivitet før, selv ikke i 30 minus, men i høyden på natta må jeg det for å ikke fryse. Det er veldig bratt. Vi traverserer så det går greit. Isøksene er klare i øverste hånd i tilfelle fall. Om man faller her er det for bratt til å stoppe fallet på noen annet måte, og det er langt ned.  

Etter noen timer kom soloppgangen. Godt mulig det vakreste jeg har sett. Fjellene snek seg frem bak oss og det samme gjorde skyggen til Elbrus. En skygge på himmelen, det har jeg ikke dett før. Mektig. 

IMG_2054.JPG

Etter 3-4 kalde, tunge og bratte timer tok vi igjen sola og hadde pause i varmen. Den siste timen før pausen gikk vi i Sadelen, slakt oppover i et dalføre. Etter 30 minutter med pause gikk vi videre, klare for siste innsats. Vi skulle opp en siste tøff bakke. Her er det såpass utsatt at man bruker tau. Etter denne bakken gikk vi omlag en kilometer i slak stigning og litt etter ni sto vi på toppen! 

IMG_2057.JPG
IMG_2051.JPG

Tårer ble felt og pusteteknikk ble glemt. Hodepinen meldte seg umiddelbart. Men det la ikke en altfor stor demper på følelsen av å stå på toppen av Europa!!

IMG_2053.JPG

Ned vandret vi raskt og med forrykende hodepine. Denne høyden altså. Jeg er heldigvis ikke kvalm og pusten er god. 

Da vi hadde lagt en ekstra dag på været måtte vi ned fra fjellet samme dag. Det tok på å flytte etter en sånn påkjenning. Men med tanke på dusjen og de deilige sengene som ventet oss gikk det fint!

28 juli

Vi har feiret som ingen andre! Full fest med dans, egenkomponert sang, taler og voldsomme mengder vodka, på ekte russisk vis! For en gjeng og for en mestringsfølelse!

IMG_2055.JPG

Turåret 2018

Jeg satser på å gjøre 2018 til tidenes turår! En del turer er allerede planlagt så det lover godt. 

Januar/februar 2018  

I månedsskifte januar-februar drar jeg på den siste treningsturen min før langturen. Treningsturen er lagt til Hardangervidda, da det er så greit å komme seg dit med tog fra Bergen. Målet er å virkelig få rutinene på plass før vinterturen. Oppsett av nytt telt står særlig i fokus, og jeg håper på godt med vind for å få testet dette i litt tøffe forhold. I tillegg ser det ut til at Iselin blir med på turen, noe som blir megahyggelig!  

FullSizeRender.jpg

 Mars 2018  

I starten av Mars er det endelig dags for langturen min! En hel måned der det å være på tur er hverdagen. Fy søren, det blir fint!  

IMG_2666.JPG

 Mai 2018  

I starten av mai reiser jeg til Svalbard med kjæresten min for å besøke en Karoline, en venninne som skal studere der et semester. Toppturer i isbjørnland blir en stor opplevelse!  

bilde: Svalbardblues.com

bilde: Svalbardblues.com

Juli 2018 

I juli reiser jeg til Tanzania for å prøve meg på Kilimanjaro. Det blir godt å kjenne litt på høyden igjen.

bilde:  hat.net

bilde:  hat.net

I slutten av Juli går turen til Bø i Vesterålen med Kaja. Vi skal besøke Børre, en fantastisk fyr vi møtte på turen til Elbrus. Børre skal i forkant av dette besøke forsøke  (og jeg tipper han klarer det) å bestige Denali. Jeg gleder meg til å høre om turen hans mens vi utforsker fjella i Vesterålen under midnattssola. Særlig stas blir det med et planlagt forsøk på å klatre Stetind mens vi er der. 

Børre - en skikkelig fjellfant!  

Børre - en skikkelig fjellfant!  

August 2018  

 Årets foreløpig siste planlagte tur blir en hytte-til-hyttetur med venner. Vi har fortsatt ikk bestemt oss for området, men vi vurderer sterkt Rondane. Det blir nok en god avslutning på sommeren! 

IMG_4750.JPG

Turåret 2017

Turåret 2017 har vært lærerikt og variert. Men nå, når jeg ser tilbake på det er det kanskje noe fattigere enn jeg hadde trodd. Min oppfatning var at jeg hadde pakket med meg teltet og dratt ut i naturen så raskt jeg hadde muligheten, men det kan åpenbart ikke være tilfellet. Studier og helgejobbing har nok spist mer av turtiden enn jeg ante. Det går dog helt fint, da det blir lett å sette seg et nyttårsforsett for 2018; sove mer ute. For det er noe av det beste som er. 

Til poenget med dette inlegget - en årskavalkade av små og litt lengre overnattingsturerturer:

Februar 2017

Årets første tur fant sted i slutten av Februar på Hardangervidda. Vi hadde på forhånd sett at det var meldt ganske ruskete vær, så vi hadde hverken store planer eller forventninger om mye tid på ski. De første dagene ble det sånn. En KORT tur og en kort tur, henholdsvis 500 meter og 6 - 7 kilometer om jeg husker rett. Med Hallingskeid som en trygg base. 

Dårlig vær, men bra humør!

Dårlig vær, men bra humør!

Dagen vi bare gikk 500 meter, men hoppet mye

Dagen vi bare gikk 500 meter, men hoppet mye

Til slutt fikk vi godt vær og satte kurs mot Finse, der vi sov i telt på Finsevann. Turen fra Hallingskeid til Finse var fantastisk med nydelig vær, fine samtaler og masse sang for å komme oss gjennom de tråeste strekkene. 

En nydelig dag for å gå en skikkelig tur!

En nydelig dag for å gå en skikkelig tur!

IMG_2433.JPG

April 2017

I April bar det nok en gang til Hardangervidda, denne gangen med Iselin. Vi hadde planlagt en rundtur: Finse - Krækkja - Hein - Rauhelleren - Stigstuv - Kjeldebu - Finse. Turen gikk ikke helt som planlagt. Vi hadde for eksempel ikke sett for oss å sove noe særlig på hyttene, men allerede på dag to måtte vi gjøre det, da det hadde regnet hele dagen og ALT var klissvåt. En tørkenatt der altså. På vei mot Rauhelleren satte det verste gnagsåret jeg noen sinne har sett oss ut av spill. Vi fikk fantastisk hjelp av folka på Hein, som kjørte oss med scooter og bil til Ustaoset, der vi tok toget tilbake til Finse og satte opp basecamp der. Iselin koste seg med å grave sittegruppe og sole seg mens såret fikk være i ro og jeg tok en dagstur på Hardangerjøkulen, antagelig den fineste skituren jeg har gått. De to siste dagene var vi på Finsehytta for da fikk vi full storm på vidda. 

Fine dager på vidda 

Fine dager på vidda 

Og i teltet

Og i teltet

Dronninga av basecamp

Dronninga av basecamp

Mai 2017

Så kom mai, og det var over og ut for vinterturer. Nok en gang var jeg på tur med Iselin, og denne gangen var også Milli med. Vi tok med oss hengekøyene våre på Fløyen og tok middag, solnedgang og soloppgang der. Veldig fint var det. 

IMG_3366.JPG

Noen dager etter fikk Milli og jeg presset inn en teltur på Vidden midt i eksamensperioden. Vi gikk opp i tykk tåke og regn og våknet til dette!

IMG_5421.JPG

Juni 2017

I Juni ble det bare en liten telttur i Øygarden. Milli og jeg. Og havet og en bok. En fredelig, liten tur. 

Verdens fineste!

Verdens fineste!

Juli 2017

Turmessig ble juli det store høydepunktet. Det var da Kaja og jeg dro til Russland og søren meg klarte å bestige Elbrus. Det var utrolig spennende å få erfare høye fjell. Elbrus var en fin og forholdsvis myk inngang til den verdenen. Men, Elbrus må nesten få sitt eget innlegg da det er så mye mer å si om den turen enn det jeg får plass til her. Noen bilder får tale for seg selv.

Akklimatisering i majestetiske omgivelser 

Akklimatisering i majestetiske omgivelser 

IMG_4389.JPG
På toppen av Europa!

På toppen av Europa!

August 2017

I august var det mamma som var turvenn, og Skarveheimen som sto for tur. Turen var selvfølgelig for turens skyld, men også for å bli kjent i området før jeg skal gå der i vinter. Veldig glad for det, da jeg kjenner meg veldig trygg på denne etappen nå etter å ha vært der. Denne turen har jeg skrevet mye om før så jeg kommer ikke til å gjenta meg her.

IMG_4733.JPG

Oktober 2017

Da det var meldt eksepsjonelt bra vær en helg i oktober bestemte jeg meg for å ta en telttur på sparket. Jeg fikk overtalt Aleks til å følge meg og ta middagen med meg før han gikk hjem igjen. Han er ingen stor fan av å sove i telt, og ikke får den to meter lange mannen plass i sommerteltet mitt heller. Vi grilla veggispølser, drakk vin og så solnedgangen sammen før han tok med hunden og satte kurs hjemover. Jeg ble sittende ved bålet mens jeg hørte på podcast. Konspirasjonspodden, som til vanlig ikke er så skremmende. I denne episoden derimot, snakket de om Dyatlov Pass. Veldig skremmende for ei jente alene på tur. Skulle fortsatt ønske jeg aldri hadde hørt den. Det hele endte med at jeg pakket teltet i en fei og småløp hele veien hjem i mørket. 

IMG_5395.JPG

November 2017

Årets siste tur gikk til Vossefjella med den hensikt å teste nytt telt og komme litt inn i vintertelting igjen. Teltet fungerte godt og jeg holdt meg god og varm hele natten. Det var helt nydelig å leve litt i snøen igjen. Det eneste negative var en kranglete pulk som på ingen måte ville oppføre seg i taudrag. Heldigvis skal det skaffes både ny pulk og stivt drag før neste vintertur som blir i januar. Den, turen i januar, og andre turer som alt er planlagt for 2018 kommer jeg til å dele om noen dager. 

Elbrus 2017 - en liten film

I disse førjulstider skjer det ikke så mye spennende i forbindelse med ekspedisjonen. Da er det bra å ha fine friluftslivsopplevelser å se tilbake på.

Sommeren 2017 toppet Kaja, jeg og en super gjeng med nye venner Europa! Her er en liten film jeg klippet sammen fra turen. Fantastisk opplevelse som anbefales på det varmeste. 

Jeg kommer til å skrive mer om turen til Elbrus ved en senere anledning!