Etappebeskrivelse: Jotunheimen

Jotunheimen er Massivs tredje og nest siste etappe. Eventuelt andre, om man velger å gå sørover. Etappen er relativt kort, men man får likevel oppleve mye av det fineste Jotunheimen har å by på!

Tyin - Fondsbu (17km)

Siden jeg gikk om Tyinkrysset for å handle, startet jeg denne dagen med et annet utgangspunkt enn det man vil gjøre om man følger hyttenettet til Massiv. Ruta går egentlig om Sletningsbu, og etappen fra Sletningsbu til Tyinvannet vet jeg derfor ingenting om. Men store deler av ruta er jo lik. Jeg lå i telt ved sørenden av Tyinvannet, og etappen gikk derfor stort sett bare over Tyinvannet. Tyinvannet er 14-15 kilometer og mildt sagt ganske kjedelig. Jeg er glad i å gå litt opp og ned, og det var den minimalt av her. Så etappen er jo egentlig ganske lett, det kan jo være fint det også. De siste 2-3 kilometerene av turen går man litt på land her er det litt mer kuppert men ingenting å skryte av egentlig. Jeg tok meg en hviledag på Fondsbu, noe jeg vil anbefale alle å gjøre. Utrolig hyggelig hytte med en helt fantastisk bestyrer man sent kommer til å glemme. Solbjørg er ei varm dame som er så flink til å få alle til å føle seg hjemme. 

Jeg var heldig med været under krysningen av Tyinvannet! 

Jeg var heldig med været under krysningen av Tyinvannet! 

Fondsbu - Skogadalsbøen (24km)

Første del av etappen skal man jobbe seg opp fra Fondsbu som ligger på omtrent 1060 moh til Sløtatjernet på 1322 moh. De første to kilometerene er litt krappe, men det går helt greit. God oppvarming til resten av dagen. Deretter går man i lett kuppert terreng en 5-6 kilometer nordvest før en får en litt bratt nedkjøring til Uranosvatnet. Jeg hadde skare og det ble noen gode tryn på veien ned. De omlag 3 kilometerne over Uradalsvatnet må man nyte, for like etter venter en ganske tøff og bratt bakke opp til Uradalsbandet. Etter Uradalsbandet er det bare nedstigning, hele 600 meter, og mesteparten av den unnagjør man i Uradalen. Det er alt lett og fint - en lang, slakk nedoverbakke.  Den siste kilometeren til Skogadalsbøen er tøff. Her er det både bratt og kronglete fordi hytta ligger på 831 moh, noe som vil si at man er under tregrensa og skog er det nok av her. Jeg måtte gå store deler av denne delen med skia på pulken.

Det skal sies at jeg har hørt (og lest av kartet) at hele denne etappen er utrolig vakker. Dette fikk jeg dessverre aldri oppleve, da jeg gikk i tåke hele dagen. En etappe jeg må gå igjen, med andre ord! 

Skogadalsbøen - Krossbu (17km)

Man starter i skogen, men i mye snillere terreng enn dagen før. Det er ganske flatt og da det  er tett skog utenom de områdene som er rydda for løype er det lett å finne frem. De første 5 kilometerne går man gjennom skogen og i Vetle Utladalen og her gjør man unna de første 150 meterne med stigning nesten uten å merke det. Så venter det jeg opplevde som turens aller tøffeste motbakke. En skal gå fra 1040 moh til 1400 moh på 1,5 km. Brattheten varierer, men til tider følte jeg at det gikk rett opp. Forholdene var forferdelige og jeg tror jeg jobbet med den bakken i over tre timer. Det var såpass bratt at jeg til tider ble dratt mer bakover enn jeg klarte å stavre meg frem. Jeg tenkte stadig på at her kunne det vært greit med stegjern. Det går uten altså, men fytti rakkern. Mitt livs verste bakke. Etter dette føles jo alt lett, det er fint! Når man endelig er kommet opp på 1400 moh er nesten alt av dagens stigning unnagjort. Terrenget er litt krokete og noen partier med en del helning. Ved Bøvervatnet møter man stiskille til Sognefjellshytta og Krossbu. Jeg gikk mot Krossbu, da jeg måtte benytte meg av gasskomfyren på selvbetjeningskvarteret det. Det var tre fine kilometer i nedoverbakke dit. Dagen etter, da tåka hadde letta viste det seg også at området var veldig, veldig fint. Bare se på på bildet under! 

FullSizeRender.jpg

Og vipps - så er Jotunheimen unnagjort. Etappen er tøffere enn de foregående, men også veldig kjekk å gå. Det er gøy at terrenget varierer og det morsomt med litt utfordringer! I alle fall etter to uker på tur når formen begynner å bli ganske grei.