Hva friluftslivet er for meg

Jeg vet at det er mange som ikke kan fatte hvorfor jeg er så opptatt av å være på tur, sove ute, gå langt og bære eller dra tungt. For sannheten er jo at det er mye slit og ikke alltid så fryktelig komfortabelt. Det er ofte unødvendig tungvint. Jeg må inrømme at når jeg ligger i teltet i 10 minus er det ikke så gøy når brenneren ikke vil virke og for å få middag må du begynne å skru fra hverandre alle de små delene med nakne hender mot iskaldt metall. Da går tankene fort til induksjonsplata hjemme. Noen ganger er man også drittlei og sliten. Noe bildet under illustrerer godt. 

IMG_0382.JPG

Men, for meg er det verdt det. Friluftsfolket vil kjenne seg igjen i hvor mye det gir å føle på at du er en del av, og mester naturen. Dette er en kjempeviktig faktor for meg. Det var sånn jeg ble glad i dette livet. Underveis oppdaget jeg også at jeg ikke bare liker å være på tur, men jeg trenger det for å være frisk. 

I tenårene og de tidlige tjueåra slet jeg mye med kroppen min. Det gikk galt rundt slutten av ungdomsskolen og jeg utviklet alvorlige spiseforstyrrelser. Jeg var skikkelig sjuk. Kroppen forfalt og det eneste jeg brydde meg om var at den skulle veie så lite som mulig. Den mest kritiske perioden gikk over etter et par år, men tankene hang igjen og jeg hadde stadige tilbakefall. Jeg hadde ingen tro på å bli frisk. 

Så kom friluftslivet og jeg oppdaget hva kroppen er god for - så utrolig mye mer enn å se fin ut og veie lite! Jeg forsto at det er takket være kroppen min at jeg kan se solnedganger fra fjelltopper, gå langs egger med fantastisk utsikt i flere timer og vasse i iskalde fjellvann i sola når føttene er utslitt etter en lang vandring. På et punkt oppdaget jeg at kroppen er et verktøy som kan gi meg helt fantastiske opplevelser. Kroppen er et verktøy som jobber for meg. Jeg er sjefen over kroppen og ikke omvendt. Og maten - den er blitt degradert fra det eneste som opptok meg til å være drivstoff (helst skikkelig godt drivstoff, hehe). Det føles så utrolig godt å ha funnet en måte å leve på som holder meg frisk.

DSC00612.JPG

Hvorfor langturen? 

Det er flere grunner til at jeg legger ut på den lange turen i mars. Den største grunnen er rett og slett at jeg er fryktelig glad i å være på tur og enkelt og greit, syns jeg fortjener og kose meg i en måneds tid etter mange år med studier og hardt arbeid. Men, jeg håper også på å oppnå noe mer. Jeg jobber som lærer og ser hver dag det enorme kroppspresset barn og unge er under. Jeg har så lyst til å vise de det jeg har oppdaget - at det å se fin ut er noe av det minst viktige kroppen deres kan gjøre. Jeg gleder meg til å fortelle de om turen min da jeg kommer hjem. Kan jeg, kan de. Jeg håper også på å nå ut med budskapet mitt til flere gjennom sosiale medier og andre kanaler. Tenk så herlig om min tur kan sette et eksempel som kanskje kanskje kan hjelpe noen? 

IMG_2628.JPG