Turåret 2017

Turåret 2017 har vært lærerikt og variert. Men nå, når jeg ser tilbake på det er det kanskje noe fattigere enn jeg hadde trodd. Min oppfatning var at jeg hadde pakket med meg teltet og dratt ut i naturen så raskt jeg hadde muligheten, men det kan åpenbart ikke være tilfellet. Studier og helgejobbing har nok spist mer av turtiden enn jeg ante. Det går dog helt fint, da det blir lett å sette seg et nyttårsforsett for 2018; sove mer ute. For det er noe av det beste som er. 

Til poenget med dette inlegget - en årskavalkade av små og litt lengre overnattingsturerturer:

Februar 2017

Årets første tur fant sted i slutten av Februar på Hardangervidda. Vi hadde på forhånd sett at det var meldt ganske ruskete vær, så vi hadde hverken store planer eller forventninger om mye tid på ski. De første dagene ble det sånn. En KORT tur og en kort tur, henholdsvis 500 meter og 6 - 7 kilometer om jeg husker rett. Med Hallingskeid som en trygg base. 

Dårlig vær, men bra humør!

Dårlig vær, men bra humør!

Dagen vi bare gikk 500 meter, men hoppet mye

Dagen vi bare gikk 500 meter, men hoppet mye

Til slutt fikk vi godt vær og satte kurs mot Finse, der vi sov i telt på Finsevann. Turen fra Hallingskeid til Finse var fantastisk med nydelig vær, fine samtaler og masse sang for å komme oss gjennom de tråeste strekkene. 

En nydelig dag for å gå en skikkelig tur!

En nydelig dag for å gå en skikkelig tur!

IMG_2433.JPG

April 2017

I April bar det nok en gang til Hardangervidda, denne gangen med Iselin. Vi hadde planlagt en rundtur: Finse - Krækkja - Hein - Rauhelleren - Stigstuv - Kjeldebu - Finse. Turen gikk ikke helt som planlagt. Vi hadde for eksempel ikke sett for oss å sove noe særlig på hyttene, men allerede på dag to måtte vi gjøre det, da det hadde regnet hele dagen og ALT var klissvåt. En tørkenatt der altså. På vei mot Rauhelleren satte det verste gnagsåret jeg noen sinne har sett oss ut av spill. Vi fikk fantastisk hjelp av folka på Hein, som kjørte oss med scooter og bil til Ustaoset, der vi tok toget tilbake til Finse og satte opp basecamp der. Iselin koste seg med å grave sittegruppe og sole seg mens såret fikk være i ro og jeg tok en dagstur på Hardangerjøkulen, antagelig den fineste skituren jeg har gått. De to siste dagene var vi på Finsehytta for da fikk vi full storm på vidda. 

Fine dager på vidda 

Fine dager på vidda 

Og i teltet

Og i teltet

Dronninga av basecamp

Dronninga av basecamp

Mai 2017

Så kom mai, og det var over og ut for vinterturer. Nok en gang var jeg på tur med Iselin, og denne gangen var også Milli med. Vi tok med oss hengekøyene våre på Fløyen og tok middag, solnedgang og soloppgang der. Veldig fint var det. 

IMG_3366.JPG

Noen dager etter fikk Milli og jeg presset inn en teltur på Vidden midt i eksamensperioden. Vi gikk opp i tykk tåke og regn og våknet til dette!

IMG_5421.JPG

Juni 2017

I Juni ble det bare en liten telttur i Øygarden. Milli og jeg. Og havet og en bok. En fredelig, liten tur. 

Verdens fineste!

Verdens fineste!

Juli 2017

Turmessig ble juli det store høydepunktet. Det var da Kaja og jeg dro til Russland og søren meg klarte å bestige Elbrus. Det var utrolig spennende å få erfare høye fjell. Elbrus var en fin og forholdsvis myk inngang til den verdenen. Men, Elbrus må nesten få sitt eget innlegg da det er så mye mer å si om den turen enn det jeg får plass til her. Noen bilder får tale for seg selv.

Akklimatisering i majestetiske omgivelser 

Akklimatisering i majestetiske omgivelser 

IMG_4389.JPG
På toppen av Europa!

På toppen av Europa!

August 2017

I august var det mamma som var turvenn, og Skarveheimen som sto for tur. Turen var selvfølgelig for turens skyld, men også for å bli kjent i området før jeg skal gå der i vinter. Veldig glad for det, da jeg kjenner meg veldig trygg på denne etappen nå etter å ha vært der. Denne turen har jeg skrevet mye om før så jeg kommer ikke til å gjenta meg her.

IMG_4733.JPG

Oktober 2017

Da det var meldt eksepsjonelt bra vær en helg i oktober bestemte jeg meg for å ta en telttur på sparket. Jeg fikk overtalt Aleks til å følge meg og ta middagen med meg før han gikk hjem igjen. Han er ingen stor fan av å sove i telt, og ikke får den to meter lange mannen plass i sommerteltet mitt heller. Vi grilla veggispølser, drakk vin og så solnedgangen sammen før han tok med hunden og satte kurs hjemover. Jeg ble sittende ved bålet mens jeg hørte på podcast. Konspirasjonspodden, som til vanlig ikke er så skremmende. I denne episoden derimot, snakket de om Dyatlov Pass. Veldig skremmende for ei jente alene på tur. Skulle fortsatt ønske jeg aldri hadde hørt den. Det hele endte med at jeg pakket teltet i en fei og småløp hele veien hjem i mørket. 

IMG_5395.JPG

November 2017

Årets siste tur gikk til Vossefjella med den hensikt å teste nytt telt og komme litt inn i vintertelting igjen. Teltet fungerte godt og jeg holdt meg god og varm hele natten. Det var helt nydelig å leve litt i snøen igjen. Det eneste negative var en kranglete pulk som på ingen måte ville oppføre seg i taudrag. Heldigvis skal det skaffes både ny pulk og stivt drag før neste vintertur som blir i januar. Den, turen i januar, og andre turer som alt er planlagt for 2018 kommer jeg til å dele om noen dager.