Utdrag fra turdagboka - Skarveheimen

Jeg skriver alltid dagbok da jeg er på tur. For min del blir det gjerne sånn at da jeg kommer hjem fra en tur, så har hele den totale turopplevelsen vært så stor at jeg glemmer alle de mindre detaljene, og det syns jeg er veldig trist. 

I sommer gikk jeg og mamma en mindre del av ruta jeg skal gå i vinter, for å bli litt kjent i området i håp om å gjøre vinternavigeringen litt greiere. I tillegg er det jo gøy å vite litt mer enn hva du kan lese av kartet om hva man har i vente. I disse dager sitter jeg med kart og tegner inn ruta, og da er det kjekt å lese i turdagboka samtidig. 

7. august 2017. Breistølen - Bjordalsbu (12km) 

Jeg tok bussen fra Bergen til Borlaug, der mamma og pappa hentet meg med bobilen. De er på vei hjem fra ferie. Eller, pappa er på vei hjem fra ferie, mamma tar noen dager til med meg. Veldig snilt gjort av henne å bli med på denne research-turen. Pappa kjørte oss til Breistølen, hvor første etappe startet. Gikk av gårde i lett stigning på en kjerrevei i opplett. I det vi gikk inn i steinrøysa kom regnværet. For ei steinrøys. En kan aldri løfte blikket. Alt fokus er på å balansere. Etter 4,5 time var vi fremme. Det er litt mer enn estimert tid, men jeg syns det er helt greit. Det var glatt og jeg bærer tungt. Nesten 20kg. Det er galskap. Skal gå hytte til hytte i fem dager og jeg bærer 20 KILO! Jeg skylder på kamerautstyr og stor sekk-syndrom. Og mamma som aldri har vært på denne typen tur før og har pakket så sjukt mye mat (som jeg må bære da mamma har dårlig skuldre). Også har jeg med øl. Aleks har brygget øl for første gang, og den er klar om fire dager. Da må jeg bære den mens den gjærer i fire dager, så jeg får smakt det sekundet den er ferdig. 

Nybegynneren - mamma - med fornuftig sekk. Meg - vært på tur en del ganger - sinnsyk sekk. 

Nybegynneren - mamma - med fornuftig sekk. Meg - vært på tur en del ganger - sinnsyk sekk. 

8. august 2017. Bjordalsbu - Iungdalshytta (15km)

Stein, stein, stein. Skarveheimen - hvorfor er du så stappfull av stein?? Sjukt stress. Morgendagen blir like ille, det er vi blitt fortalt. Det er utrolig oppløftende å vite at neste gang jeg skal gå her, ligger denne steinen langt under snøen. Terrenget vil fortsatt være kuppert og jeg ser at det er mange stykker av turen som blir svært tungt på ski. Så lenge jeg klarer å huske på hva som ligger under snøen bør jeg likevel klare å holde motet oppe. 

Stein, stein, stein, mamma, stein, stein.

Stein, stein, stein, mamma, stein, stein.

I dag var det viktig for oss med en god lunsj, så vi fyrte opp brenneren og tok oss en real hver. Jeg sto for matlagingen og helte ut halvparten av maten til mamma ved et uhell. Sånn går det som regel. Heller ut andres mat, min egen mat, alles kaffe. Jaja. 

I bunnen av dette steinfrie paradiset spiste vi lunsj. I ly og like ved en liten elv med friskt vann. 

I bunnen av dette steinfrie paradiset spiste vi lunsj. I ly og like ved en liten elv med friskt vann. 

Det var helt fantastisk å komme frem til Iungdalshytta og tre-retters i selskap med mange hyggelig vandrere. Det er helt utrolig hvor lett det er å bli kjent med folk på DNT-hytter. En har liksom alltid noe til felles. Vi skulle alle videre i samme retning i morgen, og praten dreide seg stort sett om hvorvidt man bør ta en natt på Kongshelleren eller gå helt til Geiteryggshytta. Vi har ikke bestemt oss. Får se an i morgen. 

Dagen ble avsluttet med tannpuss i solnedgang og nydelig natur. 

Nydelige omgivelser for tannpuss. 

Nydelige omgivelser for tannpuss. 

Siste del av turen deler jeg i morgen. Og det er mye spennende i vente! Deler vi opp neste etappe? Er ølen snart ferdig? Hvordan smaker den? Knekker jeg omsider under vekten av sekken? Hehe ;)